Husmenigheten – på tide med en renessanse?

Skrevet av pastor B

Andre innlegg skrevet av Pastor B: Hva det hele dreier seg om og Noe å korte ventetiden med.

De fleste av dagens menigheter er ganske enkelt for store til å kunne sørge for virkelig fellesskap. De har ofte også blitt til «fellesskap uten fellesskap».Den nytestamentlige menighet var en masse smågrupper, vanligst mellom 10 og 15 mennesker. Den vokste ikke videre til store forsamlinger med mellom 20 og 300 mennesker som fylte en katedral og gjorde reell, felles kommunikasjon umulig.

I stedet formerte den seg «sideveis»; som organiske celler; straks disse gruppene kom opp i 15-20 mennesker.Og så, hvis det var mulig, samlet den alle disse gruppene til festgudstjeneste, feiringer, for alle slike i hele byen, slik som i Salomos tempelgård i Jerusalem. Den tradisjonelle forsamlingen som vi kjenner den, er statistisk talt verken stor eller vakker, men heller et trist kompromiss mellom en forvokst husmenighet og en dvergvokst festforsamling, og savner ofte dynamikken fra begge deler.

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi:

”Husmenighet brukes om et kristent fellesskap som samles i hjemmet til noen i fellesskapet. De som samles i en husmenighet, er gjerne en håndfull venner og familiemedlemmer.

Begrepet skriver seg helt fra tekster i Det nye testamente, der det snakkes om «menigheten i ditt hus».

Hils Priska og Akvilas og alle i Onesiforos’ hus. 2. Paulus brev til Timoteus 4,19.

Hils våre søsken i Laodikea, og Nymfa og menigheten som samles hjemme hos henne. Paulus brev til kolosserne 4,15

Hver dag holdt de trofast sammen på tempelplassen, og i hjemmene brøt de brødet og spiste sammen med oppriktig og hjertelig glede. Apostlenes gjerninger 2,46.

En husmenighet er ikke det samme som husgrupper, bibelgrupper eller cellegrupper som er underlagt en større menighet. Med husmenighet menes som regel en gruppe som er selvstendig, uten direkte tilknytning til en større menighet. Men bruken av disse begrepene brukes noe om hverandre.”

De første kristne

De første kristne hadde ingen kirker. Man regner med at de første kirkene i Vestkirken ble bygd i det 4. århundre. Fram til da var de kristnes samlinger hovedsakelig i hjemmene, etter hvert i hjemmene til mer velstående troende, eller i særlige lokale tilknyttet disse hjem.

Selv om kirkebygninger etter hvert ble den vanlige møteplassen for kristne, ser det ut til at det hele tiden også har eksistert husmenigheter. Skrifter fra 1500-tallet forteller om husmenigheter.

Husmenigheten

Det er vanlig at samlingen starter med et måltid, hvor man kan snakke om løst og fast, noe som menes å være bra for fellesskapet. Ideen er hentet fra brevene til Paulus, samt at Jesus innstiftet nattverden på slutten av et måltid, også dette er et forbilde. I løpet av måltidet kan det være nattverd. Etterpå er det bønn, lovsang, undervisning og/eller samtaler om poenger fra Bibelen. Samlingen varer vanligvis 1-4 timer.

Det er ulike motiver for å ikke velge en tradisjonell samling i en kirkebygning. Enkelte mener at menigheter ikke skal ledes av en prest eller pastor, kun av et fellesskap, såkalt eldste som er tjenere og ikke ledere. Andre har ikke teologiske motiver, men er ute etter et tettere fellesskap, enn det tradisjonelle menigheter som regel kan tilby.

Trondheims modellen

I Trondheim arbeider vi med å etablere husmenighetsnettverket Agape. Målet er å ha minst en husmenighet i hver bydel.

For oss har det vært viktig fra første stund å definere husmenigheten som et åndelig hjem. Et hjem hvor alle har sin identitet og hvor terskelen for deltakelse er svært lav.
Vi har tatt vårt forbilde i fortellingen i Bibelen om hvordan de første menighetene var organisert, og har justert dette til dagens situasjon. Hver husmenighet ledes av en eldste som har det lokale hyrdeansvaret. Til disposisjon for de lokale hyrdene har vi en pool av tjenestegaver som deltar på møtene og samtidig virker som mentorer for de eldste.

Foto: Husmenighetsnettverket Agape Trondheim

Våre møter starter med et enkelt måltid hvor vi legger vekt på det sosiale samværet.
Deretter samles vi om bønn, lovsang og undervisning. Etter undervisningen har vi samtale. Her kan den enkelte få luftet sine egne tanker om det vi har hørt, eller om andre spørsmål knyttet til tro og tvil. Disse samtalene er ikke noe mesterskap i åndelig kunnskap. De er ment å være en trygg plass for alle til å finne svaret på sine tanker omkring Gud og livet som kristen.

Vi bruker også en vesentlig del av samlingene til individuell forbønn, hvor vi ber for bokstavelig talt alle behov.
Som i enhver annen familie, er vi åpne for at slektninger, venner og bekjente kommer på besøk.

Husmenigheten er så liten at hver enkelt medlem blir synlig og viktig for helheten. Den gir rom for at hvert enkelt medlem får utvikle seg på sine egne premisser. Samtidig er den så sterk at den har omsorg for hvert enkelt medlems åndelige og timelige behov.

Vi brenner for å bringe mennesker til Jesus, derfor er evangelisering en sentral del av vår virksomhet.

Kristi legeme

«Kristi legeme» er en livfull beskrivelse av en organisk, ikke en organisert, skapning. Menigheten består på lokalplanet av en mengde åndelige familier som er organisk forbundet med hverandre i et nettverk hvor den måten delene fungerer sammen, er en integrert del av helhetens budskap. Det som er blitt et maksimum av organisasjon med et minimum av organisme, må forandres til et minimum av organisasjon for å gi rom for et maksimum av organisme. For mye organisasjon har ofte som en tvangstrøye kvelt organismen i frykt for at noe skulle gå galt. Frykt et det motsatte av tro og ikke akkurat en kristelig dyd. Frykt ønsker å ha kontroll, tro er tillit. Kontroll kan kanskje derfor være godt, men tillit er bedre. Gud har overgitt til Kristi legeme i hendene på forvaltersinnede mennesker med en overnaturlig gave til å tro at Gud fremdeles har kontroll, selv når de selv ikke har det. Utviklingen av tillitsbaserte regionale og nasjonale nettverk, ikke en nyordning av politisk økumenikk, er nødvendig for at organiske former for kristendom igjen skal vokse frem.

Godspeed

Pastor B

Henvisninger:

www.agapesenteret.org

agape@agapesenteret.org

· Femten teser om menighetens reinkarnasjon

Wolfgang Simson som mange vil kjenne fra DAWN Europa, kaller de forandringer han ser komme, for Den tredje reformasjon. Han har skrevet boken Houses that change the world. Deler av stoffet i denne artikkelen er hentet derfra.