Et forsøk på forklare treenigheten

Den treenige gud vi forkynner om i Kristendommen er sannelig et mysterium, så det må jo derfo innrømmes at det ikke er lett å forklare treenigheten, men jeg har funnet et eksempel fra vår fysiske virkelighet som faktisk foreløpig virker som et overraskende godt eksempel.

Bibelens påstand er at Gud utgjøres av tre personer, Jesus, Den Hellige Ånd og ikke minst Gud Fader. De har samme mål, men ulike funksjoner.For å si det på en annen måte, samme grunnstoff, ulike egenskaper. Hva finnes i denne verden som kan vise til dette da?, sier du. Jo, hva med vann, damp og is?

Vann = Gud

Vannets molekyler endrer seg ikke. Vann er vann opprinnelig, akkurat som flere religioner anser Gud som far til det opprinnelige. Og jødedommen, som egentlig er begynnelsen på Kristendommen, anser jo også Gud som far. Senere få vi vite fra Det nye testamentet at det også er flere personer som utgjør Gud.

Vannet er grunnleggende og noe mennesket har vært nært knyttet til helt fra begynnelsen av. Alle urfolkene har vært avhengig av det for å overleve, og gjort seg kjent med det ved å komme til nye steder. Du vil se at vannet er grunnleggende i urtifsfortellinger. Vi er avhengig av vann for å leve, og for mange som tror på Gud, tror man at man trenger ham, i likhet med vannet, for å leve. Men her i evig og åndelig forstand vel å merke.

Damp = Den Hellige Ånd

Gud Fader, som mange store religioner anerkjenner, er den første personen i treenigheten. Han har vi sammenlignet med vann. Så kan damp kanskje sammenlignes med Den Hellige Ånd?

Dampen ligger hver dag over vannene, slik Den Hellige Ånd lå over jorden da den ble skapt. Dampen blir til når vannet blir varmet opp. Er det rart Den Hellige Ånd ofte blir omtalt i samme åndedrag som brennende ild? 😀

Is = Jesus

Så var det is da. Jesus passer rent personlighetsmessig dårlig å sammenligne med en isklump. Isen er kald, og Jesus må vel heller sies å ha vært varm (engasjert) i sin væremåte. Men det kan jo være en pussig opplysning å legge til her, nemlig at Jesus sier et menneske heller burde være varmt eller, nettopp ja, kaldt, fremfor å være lunkent.

Jesus og isklump? Ikke verdens beste sammenligning 😛 Men tankegangen mellom den gudommelige treenigheten og den våte treenigheten syntes jeg var ganske artig og interresant.

Advertisements

37 kommentar to “Et forsøk på forklare treenigheten”

  1. haha! Jeg har altid forestilt meg en transformers-dukke jeg hadde som liten. Du veit åssen lastebilen blir til optimus prime eller hva det er, så hadde jeg en robot som kunne bli til _tre forskjellige små biler_! Vips – så er problemet løst. De tre som er en.

  2. Til Elvis bling laden: Beklager, men jeg synes min teori var litt bedre 😛 hehe. Men for all del, Transformers er artige de 😀

  3. Hei

    Kan jo komme med en åpenbaring som min kone fikk etter at vi hadde diskutert dette temaet og undret odd på hvordan det treenigheten henger sammen:

    Gud Far
    Arkitekten, planlegger alt. Skaper ideer etter sitt hjerte

    Jesus
    Byggmesteren, skaffer alt som skal til av materialer og mannskap for å kunne utføre jobben. Planlegger selve arbeidet.

    Den Hellige Ånd
    Formannen, er selv tilstede på byggeplassen. Ser til at arbeidet går som det skal. Har oppsyn med alt i på byggeplassen. Veileder og guider sine arbeidere.

    Dette ga ihvertfall meg fred på min undring. Bitene falt på plass.

    Gud velsigne dere alle

  4. Burde vel kanskje stått «undret oss». Vel, kanskje Odd også undret seg. Hvem vet?

  5. Det er litt sent nå, så jeg håper dere kan tilgi meg mine enkle skrivefeil

  6. Til Dag Ivar: Fantastisk og så greit det du skriver, Dag Ivar. Jeg er glad for at du delte det 😉 Gud velsigne deg også!

    Til elvis bling laden: Forresten…det var igrunn ikke så dum forklaring det du kom med 😛 …eneste er at transformesene er menneskeskapte da. Utfra din post kan man jo selvsagt diskutere hvem som har skapt hvem (eller i hvor stor grad vi har skapt Gud og i hvor stor grad vi har forstått ham f.eks). Uansett, den debatten kan heller tas der, hehe.

  7. Som bilde for å anskueliggjøre at én størrelse kan ha ulike funksjoner og egenskaper er ikke bildet med H2O ueffent. Men det bør ikke trekkes så mye lenger enn det.

    For det neste naturlige steg blir å peke på at det er de samme vannmolekylene som omdannes fra den ene formen til den andre. Og der halter bildet som en sammenligning med Treenigheten.

    Poenget med treenighetsdogmet er å fastholde at de tre personene i Guddommen er nettopp tre personer. Det er ikke snakk om én person som velger å framstå på tre ulike måter eller med tre ulike masker, eller som «forvandler» seg fra en form til den neste.

    De samme vannmolekylene kan ikke være både damp og is på én gang. Men Gud er Fader, Sønn og Hellig ånd fra evighet og til evighet. Gud er i evig samspill med seg selv.

    Der synes jeg faktisk at det oldkirkelige bildet med lyset treffer bedre (flamme – varme – lys), eller tanken på Guddommen som en evig familie i fullstendig åpenhet, tillit og smaspill. Men dette blir selvsagt også «bare» bilder, selv om bilder er det eneste vi har.

  8. Til Harald: Uff da. Det måtte jo selvsagt være en grunn til at det ikke samsvarte helt. Hehe. flamme, varme, lys…ja se det, det er en bedre måte å se det på. For alt kan eksistere samtidig, som du sier. Bildene er jo begrensende, men for enkelte kan det være viktig å ha slike bilder tror jeg, selv om en selvsagt må erkjenne at treenigheten og andre ting forblir et mysterium.

  9. joda, joda. Men jeg mener; det er jo først og fremst et pedagogisk problem, dette med at tre er en. Det er fordi vi ser for oss mennesker; tre forskjellige _mennesker_ kan umulig være ett menneske samtidig. Men hvis man hever blikket litt og sammenligner med andre ting, så er det ikke nødvendighvis vanskelig å forestille seg at tre er en. Enten som i Red sitt eksempel, hvor de tre er forskjellige stadier eller forskjellige _former av_ gud, eller som i mitt eksempel, hvor de er forskjellige vesner som _tilsammen danner_ ét komplett vesen.
    Men jeg skjønner jo også hvordan transformers kanskje kan sende noen litt i overkant verdslige signaler 😉

  10. Faderen = Gud
    Sønnen = Jesus
    Den hellige ånd = Guds virksomme kraft

  11. Gundersen Says:

    Sarah = påvirket av Jehovas vitner?

  12. Sarah = påvirket av Jehovas vitner?

    Nei, jeg forholder meg til Bibelen.
    Bibelen sier INGENTING om treenighet

  13. Del 1
    Hvordan ble treenighetslæren utformet?
    Nå vil du kanskje spørre: ’Hvis treenighetslæren ikke er bibelsk, hvordan gikk det da til at den ble en av kristenhetens læresetninger?’ Mange tror at den ble formulert på kirkemøtet i Nikaia (Nikea) i 325 e.Kr.
    Det er imidlertid ikke helt korrekt. Kirkemøtet i Nikaia hevdet at Kristus var av samme substans eller vesen som Gud, noe som dannet grunnlaget for den senere trinitariske teologi. Men dette kirkemøtet innførte ikke treenighetslæren, for det ble ikke sagt noe om den hellige ånd som den tredje personen i en treenig guddom.

    Konstantins rolle i Nikaia
    I den tiden da forestillingen om at Jesus er Gud, var under utvikling, møtte den stor motstand av bibelske grunner. For å prøve å bilegge striden innkalte den romerske keiser Konstantin alle biskopene til Nikaia. Det var ikke mer enn 318 — en brøkdel av det totale antall — som møtte fram.
    Konstantin var ikke en kristen. Han gikk antagelig over til «kristendommen» senere i livet, men han ble ikke døpt før han lå på dødsleiet. I en bok om kirkehistorie sier Henry Chadwick: «Konstantin tilbad i likhet med sin far den ubeseirede sol; . . . hans omvendelse bør ikke tolkes som en indre opplevelse av nåden . . . Det hele var et militært spørsmål. Han fikk aldri noen klar forståelse av den kristne lære, men han var sikker på at de kristnes Gud kunne gi seier i krig.» — The Early Church.
    Hvilken rolle spilte denne udøpte keiseren på kirkemøtet i Nikaia? Encyclopædia Britannica forteller: «Konstantin var selv ordstyrer, ledet aktivt drøftelsene og foreslo personlig . . . den avgjørende formelen vedrørende Kristi forhold til Gud i den trosbekjennelsen som ble utarbeidet av kirkemøtet: ’av samme vesen som Faderen’ . . . Av frykt for keiseren undertegnet biskopene, med bare to unntak, trosbekjennelsen, og mange av dem gjorde det meget mot sitt ønske.»
    Konstantins rolle var altså avgjørende. Etter to måneder med hissig religiøs debatt grep denne hedenske politikeren inn og traff en beslutning til fordel for dem som sa at Jesus var Gud. Men hvorfor? Avgjort ikke på grunn av noen bibelsk overbevisning. «Konstantin hadde egentlig ikke noen som helst forståelse av de spørsmål som ble stilt innen gresk teologi,» sier en bok om den kristne læres historie. (A Short History of Christian Doctrine) Det han forstod, var at splittelse på det religiøse område var en trussel mot hans rike, og han ønsket å styrke sitt rike.
    Det var imidlertid ikke noen av biskopene i Nikaia som fremmet tanken om en treenighet. De tok bare stilling til Jesu natur, ikke til den hellige ånds rolle. Hvis læren om en treenighet hadde vært en klar bibelsk sannhet, burde de ikke da ha framholdt den ved denne anledningen?

    Den videre utvikling
    Etter møtet i Nikaia fortsatte debatten omkring dette emnet i flere tiår. De som trodde at Jesus ikke var jevnbyrdig med Gud, ble faktisk tatt til nåde igjen for en tid. Men senere gikk keiser Theodosius imot dem. Han bestemte at trosbekjennelsen fra kirkemøtet i Nikaia skulle være normen i hans rike, og innkalte til et kirkemøte i Konstantinopel i 381 e.Kr. for å få formelen klargjort.
    På dette kirkemøtet kom man til enighet om å sidestille den hellige ånd med Gud og Kristus. For første gang begynte kristenhetens treenighet å komme i fokus.
    Men heller ikke etter kirkemøtet i Konstantinopel ble treenighetslæren alminnelig godtatt. Mange gikk imot den og utsatte seg dermed for voldsom forfølgelse. Det var først i senere århundrer at treenighetslæren ble fast formulert i trosbekjennelsene. The Encyclopedia Americana sier: «Den endelige utforming av treenighetslæren fant sted i vest, i middelalderens skolastikk, da man forsøkte å gi en forklaring ved hjelp av filosofiens og psykologiens begreper.»

    Den athanasianske trosbekjennelse
    Treenighetslæren ble mer fullstendig definert i Den athanasianske trosbekjennelse. Athanasius var en av de geistlige som støttet Konstantin i Nikaia. Trosbekjennelsen som bærer hans navn, erklærer: «Vi ærer én Gud i Treenigheten . . . Slik er Faderen Gud, Sønnen Gud, Den Hellige Ånd Gud, og likevel er det ikke tre guder, men én Gud.»
    Velinformerte religionshistorikere er imidlertid enige om at det ikke var Athanasius som avfattet denne trosbekjennelsen. Et oppslagsverk sier: «Trosbekjennelsen var ukjent for den østlige kirke inntil det 12. århundre. Siden det 17. århundre har historikerne stort sett vært enige om at Den athanasianske trosbekjennelse ikke ble skrevet av Athanasius (død 373), men sannsynligvis ble avfattet i Sør-Frankrike i det femte århundre. . . . Trosbekjennelsen synes å ha hatt størst innflytelse i det sørlige Frankrike og i Spania i det sjette og det sjuende århundre. Den ble brukt i kirkens liturgi i Tyskland i det niende århundre og noe senere i Roma.» — The New Encyclopædia Britannica.
    Det gikk altså flere hundre år fra Kristi tid og til treenighetslæren vant utbredt anerkjennelse i kristenheten. Hva var retningsgivende for de avgjørelser som etter hvert ble truffet? Var det Guds Ord, eller var det geistlige og politiske hensyn? Professor E. W. Hopkins svarer: «Den endelige, ortodokse definisjon av treenigheten var i stor utstrekning et spørsmål om kirkepolitikk.» — Origin and Evolution of Religion.

  14. Del 2
    Frafallet forutsagt
    Treenighetslærens historie harmonerer med det Jesus og hans apostler forutsa skulle skje etter deres tid. De sa at det skulle finne sted et frafall, et avvik fra den sanne tilbedelse, og at situasjonen skulle vedvare inntil Kristi gjenkomst, da den sanne tilbedelse skulle bli gjenopprettet før Guds dag kom og denne tingenes ordning ble tilintetgjort.
    Etter å ha omtalt denne ’dagen’ sa apostelen Paulus: «Først må frafallet komme og Den Lovløse komme til syne.» (2. Tessaloniker 2: 3, 7) Senere forutsa han: «Når jeg har dratt bort, vil glupske ulver trenge inn hos dere, og de skåner ikke hjorden. Og blant dere selv skal noen menn stå fram og fare med vrang lære for å trekke disiplene med seg.» (Apostlenes gjerninger 20: 29, 30) Andre av Jesu disipler skrev også om dette frafallet og dets ’lovløse’ presteklasse. — Se for eksempel 2. Peter 2: 1; 1. Johannes 4: 1—3; Judas 3, 4.
    Paulus skrev også: «Det skal komme en tid da folk ikke lenger kan tåle den sunne lære; men slik de finner det for godt, skal de ta seg lærere i mengdevis, for de vil ha det som klør i øret. De skal vende sitt øre fra sannheten og holde seg til myter.» — 2. Timoteus 4: 3, 4.
    Jesus forklarte hva som lå bak dette frafallet fra den sanne tilbedelse. Han sa at han hadde sådd godt korn, men at fienden, Satan, ville så ugress i åkeren. Samtidig med at hveten begynte å skyte opp, kom altså ugresset til syne. Man kunne derfor vente at et avvik fra den sanne kristendom ville gjøre seg gjeldende helt fram til høsttiden, da Kristus skulle ordne opp i forholdene. (Matteus 13: 24—43) Et oppslagsverk sier: «Treenighetslæren i det fjerde århundre var ingen nøyaktig gjenspeiling av den første kristne lære om Guds natur; den var tvert imot et avvik fra denne lære.» (The Encyclopedia Americana) Hvordan oppstod så dette avviket? — 1. Timoteus 1: 6.

    Lærens opprinnelse
    I Oldtidens verden, helt tilbake til Babylonia, var det vanlig å tilbe hedenske guder i grupper på tre, triader. Tilbedelse av triader var også utbredt i Egypt, Hellas og Roma da Kristus var på jorden, og i århundrene før og etter hans tid. Etter apostlenes død begynte slike hedenske trosoppfatninger å trenge inn i kristendommen.
    Historikeren Will Durant sa: «Kristendommen ødela ikke hedendommen; den antok den. . . . Fra Egypt kom tankene om en guddommelig treenighet.» Og i sin bok om egyptisk religion framholder Siegfried Morenz: «Treenigheten var en hovedbeskjeftigelse for egyptiske teologer . . . Tre guder forenes og behandles som et enkelt vesen og blir tiltalt i entall. I denne henseende har den egyptiske teologis åndelige innhold direkte tilknytning til kristen teologi.» — Egyptian Religion.
    Kirkens menn i Alexandria i Egypt i slutten av det tredje og begynnelsen av det fjerde århundre, blant andre Athanasius, bar tydelig preg av denne innflytelsen når de formulerte tanker som førte fram til treenighetslæren. Deres egen innflytelse vokste, så Morenz anser «aleksandrinsk teologi som bindeleddet mellom den egyptiske religiøse arv og kristendommen».
    I forordet til Edward Gibbons verk om kristendommens historie leser vi: «Hvis hedendommen ble erobret av kristendommen, er det like sant at kristendommen ble fordervet av hedendommen. De første kristnes uforfalskede lære om guddommen . . . ble av romerkirken forandret til det uforståelige dogmet om treenigheten. Mange av de hedenske læresetningene, som ble oppfunnet av egypterne og idealisert av Platon, ble bevart som noe som var vel verd å tro på.» — History of Christianity.
    Et verk om religionskunnskap bemerker at mange sier at treenighetslæren «er en forvanskning som er lånt fra de hedenske religionene og innpodet i den kristne tro». (A Dictionary of Religious Knowledge) Og en bok om hedendom og kristendom sier at treenighetslærens «opprinnelse er helt og holdent hedensk». — The Paganism in Our Christianity.
    Det er grunnen til at James Hastings skrev følgende: «I indisk religion møter vi for eksempel den trinitariske gruppe som består av Brahma, Shiva og Vishnu, og i egyptisk religion den trinitariske gruppe som består av Osiris, Isis og Horus . . . Det er heller ikke bare i historiske religioner at vi finner at Gud blir betraktet som en treenighet. Vi husker særlig det nyplatonske syn på den høyeste eller siste og fundamentale virkelighet», som er «triadisk representert». (Encyclopædia of Religion and Ethics) Hva har den greske filosofen Platon med treenighetslæren å gjøre?

    Platonismen
    Platon levde, etter det man tror, fra 428 til 347 f.Kr. Han framholdt ikke treenighetslæren i den form den har i dag, men hans filosofi banet veien for denne læren. Senere oppstod det filosofiske bevegelser som hadde triadiske anskuelser, og disse var påvirket av Platons tanker om Gud og naturen.
    Et fransk oppslagsverk sier dette om Platons innflytelse: «Den platonske treenighet, som bare var en omordning av eldre treenigheter som skrev seg fra tidligere folkeslag, ser ut til å være den rasjonelle, filosofiske attributt-treenighet som var opphavet til de tre hypostaser eller guddommelige personer som de kristne kirkesamfunn lærer om. . . . Denne greske filosofens forestilling om den guddommelige treenighet . . . kan man finne igjen i alle de gamle [hedenske] religionene.» — Nouveau Dictionnaire Universel.
    Et annet oppslagsverk viser hvilken innflytelse denne greske filosofien hadde: «Læren om Logos og treenigheten fikk sin form fra de greske kirkefedre, som . . . var sterkt påvirket, direkte eller indirekte, av den platonske filosofi . . . Det kan ikke benektes at feil og forvanskninger fikk innpass i kirken fra dette hold.» — The New Schaff-Herzog Encyclopedia of Religious Knowledge.
    En bok om kirken i de første tre århundrer sier: «Treenighetslæren ble utformet gradvis og på et forholdsvis sent tidspunkt. . . . den skriver seg fra en kilde som ikke har noe med de jødiske og de kristne skrifter å gjøre; . . . den utviklet seg og ble innpodet i kristendommen av kirkefedre som gjorde bruk av Platons prinsipper.» — The Church of the First Three Centuries.
    Innen utgangen av det tredje århundre var «kristendommen» og de nye platonske filosofiske oppfatningene blitt uatskillelige. Som Adolf Harnack framholder i sin bok om dogmehistorie, ble kirkens lære «solid rotfestet i hellenismens [den hedenske greske tenknings] jord. Dermed ble den et mysterium for det store flertall av kristne». — Outlines of the History of Dogma.
    Kirken hevdet at dens nye læresetninger var basert på Bibelen. Men Harnack sier: «I realiteten legitimerte den den hellenske spekulasjon i sin midte, de overtroiske synspunkter og skikker fra hedensk mysteriedyrkelse.»
    Professor Andrews Norton sa dette om treenighetslæren: «Vi kan følge denne lærens historie bakover i tiden og oppdager at den har sitt utspring, ikke i den kristne åpenbaring, men i den platonske filosofi . . . Treenighetslæren er ikke en lære som skriver seg fra Kristus og hans apostler, men en fiksjon som skriver seg fra de senere platonikeres skole.» — A Statement of Reasons.
    Det frafall som var forutsagt av Jesus og hans apostler, slo altså ut i full blomst i det fjerde århundre etter Kristus. Utformingen av treenighetslæren var bare ett bevis for dette. De frafalne kirkene begynte også å godta andre hedenske forestillinger, for eksempel læren om et brennende helvete og troen på en udødelig sjel, og de gav seg også av med avgudsdyrkelse. Kristenheten hadde åndelig talt gått inn i den forutsagte mørke tidsalder, dominert av en voksende presteklasse, «Den Lovløse». — 2. Tessaloniker 2: 3, 7.

    Hvorfor forkynte ikke Guds profeter om en treenighet?
    Hvorfor hadde ingen av Guds profeter, over en periode på flere tusen år, lært hans folk om treenigheten? Burde ikke i hvert fall Jesus ha brukt sine evner som den store Lærer til å klargjøre treenighetslæren for sine disipler? Ville Gud ha inspirert hundrevis av sider i Skriften uten å gi undervisning om treenighetslæren hvis den var den «sentrale lære» i den kristne tro?
    Kan det ventes at de kristne skal tro at Gud, flere hundre år etter Kristi tid og etter at han hadde inspirert nedskrivningen av Bibelen, ville støtte utformingen av en lære som hadde vært ukjent for hans tjenere i tusenvis av år, en lære som er et ’uutgrunnelig mysterium’ som ligger «utenfor den menneskelige fatteevne», en lære som hadde en hedensk bakgrunn, og som ’i stor utstrekning var et spørsmål om kirkepolitikk.

  15. Til Sarah: Mye fantasifullt du kommer med her, men selv om Bibelen ikke bruker ordet treenighet, er det mange bibelvers som kan legitimere et slikt syn. Kan henvise til følgende artikkel blant annet:
    http://www.gudergod.no/artikler.asp?action=view&id=145

  16. Mark. 13: 32: «Den dag eller time kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, men bare Faderen.» (Dette ville naturligvis ikke ha vært tilfellet hvis Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd var jevnbyrdige og utgjorde én guddom. Og hvis det var slik at Sønnen, som noen mener, ikke kjente dagen eller timen på grunn av sin menneskelige natur, kan vi spørre: Hvorfor kjente ikke Den Hellige Ånd dagen eller timen?)

    Matt. 20: 20—23: «Mor til Sebedeus-sønnene . . . svarte [Jesus]: ’Si at disse mine to sønner skal få sitte ved din side i ditt rike, den ene på høyre og den andre på venstre side.’ Men Jesus sa: . . . ’Mitt beger skal dere få drikke; men hvem som skal sitte ved min høyre eller venstre side, er det ikke min sak å avgjøre. Der må de sitte som min Far har bestemt til det.’» (Ville ikke dette ha vært et merkelig svar hvis Jesus var Gud, slik det blir hevdet? Noen tilhengere av treenighetslæren sier at Jesus her bare svarte ut fra sin «menneskelige natur». Men er dette egentlig en logisk forklaring, når de samtidig sier at Jesus var både Gud og menneske, ikke bare en av delene? Viser ikke Matteus 20: 23 snarere at Sønnen ikke er jevnbyrdig med Faderen, og at Faderen har forbeholdt seg visse særrettigheter?)

    Matt. 12: 31, 32: «All synd og spott skal menneskene få tilgivelse for, men spott mot Ånden skal ikke bli tilgitt. Den som taler et ord mot Menneskesønnen, skal få tilgivelse. Men den som taler mot Den Hellige Ånd, skal ikke få tilgivelse, verken i denne verden eller i den kommende.» (Hvis Den Hellige Ånd var en person og den var Gud, ville dette skriftstedet ha betydd at den på en eller annen måte var større enn Sønnen. Dette ville ha vært i strid med treenighetslæren. Det Jesus sa, viser snarere at Faderen, som «Ånden» tilhørte, er større enn Jesus, Menneskesønnen.)

    Joh. 14: 28: «[Jesus sa:] Hvis dere elsket meg, var dere glade for at jeg går til Faderen, for han er større enn jeg.»

    1. Kor. 11: 3: «Jeg vil dere skal vite at Kristus er enhver manns hode, mannen er kvinnens hode, og Kristi hode er Gud.» (Det er derfor tydelig at Kristus ikke er Gud, og at Gud er større enn Kristus. Vi bør merke oss at dette ble skrevet omkring år 55 evt., cirka 22 år etter at Jesus vendte tilbake til himmelen. Den sannheten som her blir framholdt, gjelder altså forholdet mellom Gud og Kristus i himmelen.)

    1. Kor. 15: 27, 28: «’Alt la han [Gud] under hans [Jesu] føtter’. Når det heter alt, er det klart at Gud selv er unntatt fra dette. For han er jo den som har lagt alt under ham. Og når så alt er underlagt ham, skal også Sønnen selv underordne seg under Gud som har lagt alt under ham, og Gud skal være alt i alle.»

    Både det hebraiske ordet Sjaddai og det greske ordet Pantokrạtor blir oversatt med ’allmektig’. På grunnspråket blir begge disse ordene gjentatte ganger brukt om Jehova, Faderen. (2. Mos. 6: 3; Åp. 19: 6) Ingen av uttrykkene blir noen gang brukt om Sønnen eller den hellige ånd.

    Lærer Bibelen at hver av dem som sies å være en del av treenigheten, er Gud?

    Jesus sa i en bønn: «Far, . . . dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus.» (Joh. 17: 1—3, uthevet av oss) (Her brukes uttrykket «den eneste sanne Gud» om Faderen. Han kan ikke være «den eneste sanne Gud» hvis to andre er Gud i samme grad som han, kan han vel? Hvis en annen blir omtalt som en «gud», må han derfor enten være en falsk gud eller bare en avglans av den sanne Gud.)

    1. Kor. 8: 5, 6: «Det finnes nok såkalte guder i himmelen eller på jorden; det er jo mange ’guder’ og mange ’herrer’. Men for oss er det bare én Gud, Faderen. Av ham er alle ting, og vi er skapt til ham. Og for oss er det bare én Herre, Jesus Kristus. Ved ham er alle ting, og vi lever ved ham.» (Her omtales Faderen som de kristnes ’ene Gud’, og det blir vist at han er av en annen rang enn Jesus Kristus.)

    1. Pet. 1: 3, LB: «Lovet være vår Herre Jesu Kristi Gud og Far!» (Bibelen omtaler Faderen gjentatte ganger som Jesu Kristi «Gud», også etter at Jesus steg opp til himmelen. I Johannes 20: 17 omtalte Jesus selv Faderen som «min Gud», og dette var etter hans oppstandelse. Senere, da han var i himmelen, brukte han det samme uttrykket igjen, slik det er nedskrevet i Åpenbaringen 3: 12. Men det står ingen steder i Bibelen at Faderen omtaler Sønnen som «min Gud», og verken Faderen eller Sønnen omtaler den hellige ånd som «min Gud».)

  17. Til Red
    Istedefor å kalle mine innlegg for fantasifulle så synes jeg du burde påpeke hva som ikke stemmer med det jeg skriver om — opprinnelsen til treenighenten.

  18. Hvordan forkaste treenighetsdogmet med et bibelvers så klart som følgende: Idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn”. (Matteus kapittel 28, vers 18-20).

    Man kan enten komme med påstanden at dette (og lignende bibelvers) er lagt til senere (noe som man har ingen beviser for å hevde), eller man kan anta at Gud består av tre personer, siden det er åpenbart at det ikke kan være snakk om tre guder, blant annet på grunn av Det gamle testamentets uutrykkelige presisering at det bare finnes en Gud).

  19. Jeg har ingen grunn til å betvile de kirkehistoriske utleggelser om treenighetslærens tilblivelse. Det er snarere regelen enn unntaket at teologiske læresetninger blir til gjennom å bryne seg på den aktuelle tidens utfordringer og tankesystemer. Apostlenes gjerninger er et klart eksempel på dette. Det mest iøynefallende tilfellet er antakelig der Paulus snakker til filosofene på Areopagos om deres alter for en ukjent Gud. Han sier til dem det som dere dyrker uten å kjenne det, det forkynner dere.

    Det er derfor ikke noe oppsiktsvekkende at kristendommen er i dialog med forestillinger og begreper i hedenske kulturer og til og med tar opp i seg og fyller disse forestillingene med et fornyet innhold.

    Hele det nye testamentet er skrevet på Gresk noe som gjør at kristendommen er forklart ved hjelp av begreper og ord som kommer ut av en hedensk kultur og har hedenske referanser for sitt betydningsinnhold. Til og med ordet for Gud ”Teos” kommer fra Zevs i gresk mytologi. I alle kulturer finnes det takegods som er forenlig med kristendommen, og alle har ting som må forkastes fra et kristent synspunkt. Riktignok har ikke alltid denne ballansen blitt som den burde og politikk har ofte vært med på å forkludre. Men nok om det.

    Jeg har et restaurasjonisik syn på kirkehistorien. Det betyr at jeg mener at det opp gjennom historien har vært reformatoriske bevegelser som har gransket tradisjonen på nytt og forsøkt å rense bort det som ikke stemmer med skriften i en søken tilbake til originalkristendommen. Dette er en prosess som begynte allerede før Martin Luther og som pågår den dag i dag og gir seg utrykk i forskjellige fornyelses- og reformasjons-bevegelser. Kirkens historie handler ikke bare om å ukritisk videreføre tradisjoner, men også om å søke til bake til det opprinnelige. Ikke minst er den personlige erfaringen av møtet med Gud viktig. Slikt er også med på å utforme teologiske standpunkter.

    Når læren om treenigheten snarere har blitt styrket enn svekket gjennom reformatoriske bevegelser så mener jeg det har å gjøre med at den står veldig støtt tuftet på bibelen. Alle bibelstedene som er sitert ovenfor som argumenter mot trenigheten er helt irrelevante i denne diskusjonen. Selve poenget er jo at dette ikke er snakk om synonymer, men en enhet med tre atskilte personligheter. Derfor er det slik at f.eks. sønnen ikke kjenner dagen og timen, men bare Faderen. Det er jo nettopp dette mysteriet som er poenget. Gud har åpenbart forskjellige sider av seg selv og de forskjellige sidene har en relasjon til hverandre. Det handler ikke om en entydig formel, men om et mysterium som ikke lar seg fange på den måten.

    Den kristen filosofen Francis Shaeffer mener for øvrig at kulturmøtet med grekerne spilte en rolle for utformingen av treenighetslæren. Alteret til en ukjent gud ble reist som et uttrykk for at de var kommet så langt i sin filosofiske tenkning at de visste at de trengte et gudsbegrep som var større en det noen av deres egne religioner kunne tilby.

    Derfor er det også et filosofisk argument for treenighet som ennå ikke har kommet fram i denne diskusjonen.

    I følge Shaeffer så er det tre muligheter for å besvare det grunnleggende spørsmålet om eksistens. Vi vet at det er noe der. Verden er der og den er virkelig. Informasjon, kultur, språk og kommunikasjon er også en del av virkeligheten. Det siste kan vi oppsummere som uttrykk for personlighet. Virkeligheten består av en fysisk del og en personlig del.

    Spørsmålet blir hva som må ligge bak at alt dette er blitt til? Den første muligheten er at alt begynte med ingenting. Jeg mener ingenting ingeting. Ikke noe sted ikke noe energi ikke noe materie kort og godt null og niks. Dette er så ulogisk at vi kan se bort fra denne muligheten.

    Noe må bestandig ha eksistert. Vi står igjen med to muligheter. Enten var dette ”noe” personlig eller upersonlig. Velger vi at det var upersonlig får vi store problemer med å forklare eksistensen av personlighet i den erfare virkelighet vi møter hver eneste dag.

    Det grekerne hadde skjønt på Paulus tid var at Gud måtte være uendelig og personlig. Ser vi oss om blant ikke kristne religioner finner vi at deres gudsbegrep er enten overveiende uendelig og veldig lite personlig som i islam og buddhisme eller veldig personlige og lite uendelige som i hinduisme, animisme eller gresk og norrøn mytologi. De lærde på Areopagos som Paulus snakket med hadde heller ikke hørt om den Gud de mente måtte være der. Derfor reiste de et alter for en ukjent Gud.

    Det kristne Gudsbegrepet er faktisk helt alene om å ha et bilde av Gud som uendelig (evig), og personlig og nær på samme tid. Vi kan også føye til begreper om uavhengighet og fullkommen kjærlighet for å utdype hvordan den kristne oppfattelsen av Gud er.

    Hva må så til for å beskrive Gud som evig, personlig, uavhengig og kjærlig?

    Hvis Gud er kjærlighet må han ha noen å elske. Noen mener han skapte mennesket fordi han trengte noen å elske for å uttykke sin kjærlighet. Men hvis han trengte noen så er han ikke uavhengig. Gud må ha flere personer for å kunne være uendelig og kjærlig. Kjærligheten er noe som eksisterer mellom personene i Guddommen uavhengig av alt annet. Hvis jeg husker riktig så er det vel Augustin som har sagt noe omtrent slik: Sønnen elsker Faderen og Faderen elsker Sønnen og Den Hellig Ånd er kjærligheten mellom dem. Dermed er de alle tre innlemmet som nødvendige bestanddeler i den uendelige, personlige, kjærlige, treenige Gud.

    For meg er treenigheten en levende dynamisk sannhet som gir mening både logisk og intellektuelt og er en viktig del av den troen som gjør at jeg daglig får tak i erfaringen med Gud som en virkelighet som er både uendelig og nær. Dette har veldig lite med tradisjonstolkning og kirkepolitikk å gjøre. Dessuten ser jeg det over alt når jeg leser bibelen. Noen ganger er det lagt vekt å dele opp Gudsbildet. Andre ganger er det enheten som er i fokus. Begge perspektiver er der. Dette er ikke enten eller, men både og.

  20. Til BUH: Mye interresant du skriver her synes jeg 🙂 Takk for fin lesning. Det du sa om forholdet innad i treenighet syntes jeg var særs interresant!

  21. BUH (citat från ovan):
    «Spørsmålet blir hva som må ligge bak at alt dette er blitt til? Den første muligheten er at alt begynte med ingenting. Jeg mener ingenting ingeting. Ikke noe sted ikke noe energi ikke noe materie kort og godt null og niks. Dette er så ulogisk at vi kan se bort fra denne muligheten.

    Noe må bestandig ha eksistert. …»

    Detta «noe» kan vara ingenting, även om det verkar ologiskt.

    Före Newton och Leibniz tid var det vanligt att som BUH förkasta till synes ologiska förklaringar. Intressant att BUH sen accepterar det mystiska i treenigheten? (citat från ovan):
    «Det er jo nettopp dette mysteriet som er poenget. Gud har åpenbart forskjellige sider av seg selv og de forskjellige sidene har en relasjon til hverandre. Det handler ikke om en entydig formel, men om et mysterium som ikke lar seg fange på den måten.»

    Kanske kan mängdlära belysa problematiken ytterligare: «Den tomma mängden finns i alla mängder.»

    Frågan om människors tolkningar av treenigheten blir synonymt med tolkningar av att en delmängd kan vara hela mängden.

  22. Til JO

    Det er ikke nødvendigvis noen motsetning mellom mysterium og forståbarhet.

    Mysteriet er at vi ikke forstår fullt ut, at vi ikke forstår helt til bunns. Men vi kan likevel forstå et stykke på vei. Den alminnelige åpenbaringen er i følge Rom. 1.18-25 at han er der og at han kan erkjennes av sine gjerninger, dvs. skaperverket.

    Troen er etter bibelsk tankegang ikke et irrasjonelt sprang som vår tid har gjort den til. Men bygger på en kjerne av ting som er alminnelig erkjennbare. ”Det en kan vite om Gud ligger åpent for dem.” Rom 1.19. Paulus bruket faktisk ordet vite her.

    I tillegg finnes det en mystisk erkjennelse av Gud som går på det personlige møtet. Den åpenbaringen som ligger i opplevelsen av at Gud taler til den enkelte f.eks. gjennom Ordet og Ånden eller drømmer og syner for den del.

    Troen gir grunnlag for en dypere mystisk erkjennelse som går bortenfor det fornuftsmessige, men som ikke er i motsetning til eller i stedet for det fornuften kan si oss. I alle fall ikke når Gud er tatt inn i vårt verdensbilde som en del av virkeligheten.

    Treenigheten er et mysterium i sin dybde. Men samtidig representerer den løsningen på en filosofisk problemstilling.

    For å presisere det med ingenting så mener jeg faktisks ingenting ingenting. Ikke noe ingenting eller ingenting noe som du antyder, ikke en gang en tom mengde. For å illustre kan du skrive en null på ei tavle som symbol på ingenting. Så kan du pusse vekk nullen igjen. Da har du ingenting ingenting. Ikke en gang så mye som en matematisk idé. Vi må gjerne leke med matematiske ideer. Men det er en annen kategori.

  23. Tack BUH för att du gjorde mig varse om andra användningar och betydelser av ordet «mysterium» än det jag är van att att använda. Länken säger mer än mina ord: http://www.merriam-webster.com/dictionary/mystery

    Jag tror att vi egentligen är överens om «ingenting ingenting», vi ser det ur olika synvinklar bara. Du kanske menar att det är ologiskt att energi måste ha skapats ur «ingenting ingenting» och att därför måste någonting alltid ha existerat. Det är ett sant mysterium! Jag menar att det är synonymt med att säga att att den tomma mängden finns i alla mängder.

    Om jag minns korrekt, försökte Descartes att bevisa Guds existens genom «Cogito ergo sum» (Jag tänker, alltså existerar jag) och att anta att det vore ologiskt att tro att en Demiurg skulle ha inpräntat en falsk verklighet utanför jaget. Om verkligheten runt oss existerar, måste det ha skapats någon gång, eller alltid funnits. Gud anses omnipotent och kan antingen ha skapat allt, eller så är Gud allt och har alltid funnits eftersom det ligger i egenskapen att vara omnipotent. Jag påstår att Gud även är den tomma mängden, alltså ditt «ingenting ingenting», även representerat av ett matematiskt mystiskt begrepp. Visserligen en annan kategori, men inte nödvändigtvis en annan sak. 🙂

    Likt treenigheten är ett mysterium med lösning på en filosofisk problemställning, måste man ofta förstå andra före man förstår bättre själv.

  24. Det er flere navn på «gud» i GT. I norsk oversettelse angis det ofte med at «el»formen oversettes med Gud og «adonai» med Herre . Ellers sies Guds navn å være «Jahve» som utlegges «Jeg er». Ellers er det mange andre betegnelser som brukes for gud, som «lovgiveren» , «dommeren» , «far» , «Israels gud» og mange fler.
    Former av ordet «el» er svært vanlig og er også skaperguden i gen.1
    Dette gudenavnet er et flertallsord, et flertallsord som samtidig angir en enhet, og som i ordet «klase», som en drueklase.

    Dette er Bibelens første ord for Gud, flertall i en enhet som en klase.

    En konsekvens av dette er at oversettelsen lar Gud si: «La oss gjøre mennesket i vårt bilde…..»

    Gud omtaler seg selv som «oss».
    Så dersom «el» og arabernes «al» har samme opphav er det lettere å forstå hvorfor Muhammeds lære om at «gud er en» er en så viktig presisering.

    Det blir også lettere å forstå at når Gud skaper mennesket i sitt bilde så «skapte han det til mann og kvinne», som det står i Gen 1.
    Altså: mennesket er ikke mann eller kvinne, men mann og kvinne. Mennesket er et flertall, som» en klase», skapt i Guds bilde.

    Så jeg ser ikke på treenighetslæren som spesielt bibelsk, eller ubibelsk, men ideen om «flertall i en klase» er av Bibelens eldste forestillinger og ordet har sikkert røtter i både Egyptisk , Babylonsk og flere kulturer.

  25. roger olsen Says:

    Jeg har i mange år vært en stor troende av at treeningeten ikke var bibelsk, men etter noen år men bibelstudie ( da ikke av treeninheten) kirkehistorie bibelsk arkeologi + grundige studier av Daniels bok & Johannes Åpenbaring, kan jeg si at i dag er jeg overbevist om den treenige guddom. Gud Fader. Gud Sønnen & Gud Den Hellige Ånd.

    I begynnelsen var Ordet, & Ordet var hos Gud, & Ordet var Gud.
    Joh 1:1-2.

    For det er tre som vitner i himmelen. Faderen, Ordet & Den Hellige Ånd. & disse tre er ett.
    1 Joh 5:7.

    Jeg & Faderen er ett.
    Joh 10:30

    Vi vet at Guds Sønn er kommet & har gitt oss forstand, så vi kan kjenne Ham som er sann; & vi er i Ham som er sann, nemlig i Hans Sønn, Jesus Kristus. Han er den sanne Gud & det evige livet.
    1 Joh 5:20.

    Dette er noen vers som fikk meg til å innse at jeg hadde tatt feil. Når jeg hardnakket påstod at Gud ikke var treenig. Jeg stolte også blint på pastorer, predikanter & andre såkalte bibelvitere. Men når jeg selv begynnte å studere fikk jeg lys over emner jeg hadde trodd var Guds ord. Men som ikke har noen dekning i bibelen, blant annet trodde jeg at man også kom til himmelen når man døde, eller at de døde ikke var så døde. Jeg studerte bibelen ut ifra bibelens prinsipper & ikke etter min tro, overbevisning eller prinsipper.
    Men jeg takker Gud av hele mitt hjerte over at jeg har vært så heldig å få studert Hans Hellige Skrift, slik at jeg nå forstår det jeg leser & ikke tror på det andre sier eller påstår er Guds Ord.

    Men det resulterte også i at jeg gikk ut av den menigheten jeg hadde blitt så glad i.

    Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere alle.

  26. roger olsen Says:

    Treenige Guddom

    Når Gud sier at: Jeg. Ja. Jeg er Herren, foruten Meg er det ingen frelser. Jes 43:11.
    Hvorfor ble Jesus Kristus da kalt frelser? Fil 3:20.

    Når Gud sa at: Jeg er den første, & Jeg er den siste. Foruten Meg er det ingen Gud. Jes 44:6.
    Hvorfor sa Jesus Kristus da at Han er den første & den siste? Åp 1:17.

    Når Gud sa at: Han skal komme med alle sine hellige Sak 14:5.
    Hvorfor sa Jesus Kristus da at Han skulle komme tilbake med alle sine hellige. 1 Tess 3:13.

    Hvis Gud er den enneste som kan tilgi synd. Jes 43:25.
    Hvordan kan da Jesus Kristus tilgi synd ? Mark 2:5.

    Når Thomas sa til Jesus Kristus: Min Herre & Gud . Hvorfor irettesatte Jesus Kristus
    ikke hans ord ? Joh 20:2.

    Hvorfor sa Jesaja at Jesus Kristus skulle bli kalt: Under, Den Hellige Ånd, Mektig Gud,
    Evig Far & fredsfyrste ? Jes 9:6.

    Hvorfor sier Bibelen at Jesus Kristus er Gud iblant oss ? Matt 1:23.

    Når Bibelen sier at Gud er: Jeg er.
    Hvorfor sier Jesus Kristus da at Han var før Abraham var født. Jeg er. Joh 8:5.

    Når Gud sier at: Hvert kne skal bøye seg & hver tunge skal bekjenne til Ham. Rom 14:11.
    Hvorfor sier Jesus Kristus da at: Hvert kne skal bøye seg & hver tunge skal bekjenne at
    Han er Herre ? Fil 2:10-11.

    Bibelen sier at det bare er Gud som kan gå på vann. Job 9:8.
    Hvordan gikk Jesus Kristus da på vannet ? Matt 14:25.

    I Skriften kommer det fram i sin helhet at Faderen, Sønnen & Den Hellige Ånd
    er en Gud, den treenige Guddom.
    Det må være minst to som vitner for å bekrefte det. Jesus Kristus & Den Hellige Ånd,
    vitner på vegne av Faderen.
    Faderen & Den Hellige Ånd vitner på vegne av Jesus Kristus.
    Faderen & Jesus Kristus vitner på vegne av Den Hellige Ånd.
    Slik at vi kan få mer kjennskap til Guds natur.
    Med bare en som vitner er det ikke fullent. 2 Kor 13:1.
    Jesus Kristus var her på denne jord & vitnet, Den Hellige Ånd er her nå å vitner
    om den sanne Guddom.
    1 Joh 5:7. For det er tre som vitner i himmelen: Faderen, Ordet og Den Hellige Ånd. Og disse tre er Én.
    1 Joh 5:20. Vi vet at Guds Sønn er kommet og har gitt oss forstand, for at vi skal kjenne Den Sanne. Og vi er i Den Sanne, i Hans Sønn, Jesus Kristus. Han er Den Sanne Gud og det evige livet.

    Guds rike velsignelse til dere alle. Amen!

  27. Utrolig bra forklaring. Den hjalp meg mye!
    Ta gjerne en kikk innom meg og min venninnes blogg «www.welovejesusforever.blogg.no» Vi har akkurat begynt da, så er ikke så mange innlegg ennå — men det kommer.

  28. Jeg håper man vil ha glede av å se Treenigheten forklart, på http://www.vaksinius.com/fra-bibelen/treenigheten.

    God jul!

  29. Her er en enda bedre måte å forklare det på;
    https://sites.google.com/site/forlatislam/nyheter/1

  30. Worn first by Pierce Brosnan in Goldeneye in 1995 (Omega Seamaster 2541:80).
    But that said; you may also benefit from the interest in the
    brand. Online watch sites are plentiful and costs are great, but take extreme caution when buying any
    product over the internet.

  31. Eating 5 – 6 small meals and snacks throughout the day will help to control your appetite
    so you end up eating less. ve so much weight to shed, accept the fact that it.
    For convenience,I just eat the same foods everyday.

  32. It’s appropriate time to make some plans for the long run and it is
    time to be happy. I have read this publish and if I could I desire to counsel you few attention-grabbing things or tips.
    Perhaps you can write subsequent articles regarding
    this article. I desire to read more things approximately it!

  33. Johannes 14:28. Jesus forteller her at Faderen er større enn han. Johannes 17:3 forteller her om hvem vi skal lære om, om Gud selv og om ham som Gud har utsendt, nemlig Jesus Kristus.

    Bibelen er veldig logisk og forklarer seg selv. Det står ingenting i Bibelen om at Gud er en treenighet. Gud er den Høyeste, universets skaper. Jesus er Guds sønn. Den hellige ånd er Guds virksomme kraft, den kraften som han bruker til å skape med.

  34. promo

    Et forsøk på forklare treenigheten | Kristendomsbloggen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: