Er Intelligent Design vitenskap?

Skrevet av Red.

I flere århundrer kjempet noen av Kristendommens talsmenn og vitenskapens talsmenn om en riktig måte å se verden på, helt til tro og vitenskap endelig ble to helt atskilte begreper (dette bildet har riktignok blitt skildret svært mer svart-hvitt av flere enn det egentlig var). Nå prøver sterke religiøse krefter i USA å nok en gang å blande begrepene, ved å angripe utviklingslæren som de hevder er ubibelsk. Også her i Norge er det noen kristne som mener at Intelligent Design (ID), er den sanne vitenskap.

Men hva er det egentlig som gjør at så godt som alle fysikere,matematikere, kjemikere, biologer, geologer, medisinere og astronomer avviser ID? Er det nødvendigvis fordi de benekter at det finnes en Gud? Eller er det ikke så enkelt?

Spør du en forsker hvilke tre grunnprinsipper vitenskapen er bygd på, vil han svare følgende:

Observasjon: Grekerne innførte observasjonen, naturvitenskapens mest grunnleggende prinsipp. Store tenkere som Arkimedes og Ptolemaios prøvde å forklare hva som lå bak fenomenene de kunne iaktta med sansene. Kirkens ledere med sin «dogmatiske viten», var sterkt imot dette prinsippet, noe som skulle føre til dype konflikter.

Eksperiment: Galilei var en av de første vitenskapsmennene på 1600-tallet som gjorde eksperimenter for å studere naturen. Ved å kaste små og store kuler ut fra det skjeve tårnet i Pisa beviste han at legemer faller like raskt uavhengig av vekt og tok ved det livet av Aristoteles gamle teori.

Offentlighet: På Galileis tid skrev vitenskapsmennene på latin, men Galilei begynte å skrive på italiensk og innførte dermed prinsippet om offentlighet i vitenskapen. I dag blir forskningsresultater offentligjort i tidsskrifter.

jorden

Historie

Om vi ser tilbake på historien, har alle disse aspektene dessverre blitt kritisert grundig av kirkens ledere, fordi vitenskapens verdensbilde ikke har samsvart med den daværende kirkens tolkning av Bibelen.

På 1600-tallet benektet kirken i Europa tanken om et uoppdaget kontinent. Med henvisning til de hellige skrifter avviste kirkefaderen Augustin rundt år 400 enhver mulighet for det. Det vage argumentet fra Augustins side skulle være at Noas sønner hadde bosatt seg på hvert sitt kontinent, Europa, Afrika og Asia, følgelig kunne det ikke være flere verdensdeler.

En av de mest velkjente ofrene for kirkens vitenskapsmotstand var Galileo Galilei, som ble tvunget til å benekte sin tro om at solen var i sentrum, og ikke jorden, slik kirken hadde trodd at den var. Galilei hadde også vært så frekk å beskrevet objekter i et teleskop, som Bibelen ikke nevner.

Det kan høres absurd ut for oss idag, men grunnen til at noen av kirkens talsmenn motarbeidet vitenskapen, var ikke nødvendigvis at vitenskapen tilsynelatende motsa det som stod i skriften, men at det man observerte ikke ble nevnt der.

Med opplysningstiden på 1700-tallet ble det et endelig skille mellom religion og vitenskap. Mange anerkjente to ulike aspekter å se verden på, – en åndelig og en observerbar. En som gikk på tro, og en som gikk viten, eller rettere sagt: søken etter viten.

Er anerkjent vitenskap bare tro?

Det er nettopp dette som har vært et argument ID-bevegelsen bruker mot den etablerte vitenskapen: «Den beviser ikke viten, men snarere tvert imot sin tro på det den kaller for viten».

– All moderne vitenskap er basert på å formulere hypoteser og teste dem ved forsøk, skriver Jørn Madsen i Illustrert Vitenskap. Selv har ID-bevegelsen lite å vise til på det feltet. Dermed går kritikken tilbake mot dens tilhengere. Argumentet «tro om viten», betyr i vitenskapelige øyne «hypoteser som blir testet ut, og derved godkjent eller forkastet».

Dette vil med andre ord si at vitenskapen kan ha sterk tro på en teori lenge, som senere kan vise seg å være feil. Men dette som tilsynelatende er vitenskapens svakhet, er snarere tvert imot dens styrke. En etterfølger ikke dogmer, men en virkelighetforståelse som hele tiden utgjøres av forsøk av hypoteser. I følge fysikeren Thomas Kuhn (1922-1996), jobber forskerne innenfor såkalte paradigmer, det vil si at de forstår verden og tilrettelegger sin forskning innenfor grensen for samtidens overordnede teorier. Med tiden vil det imidlertid samles opp så mange avvikende resultater, anomalier, at en ny teori vil vinne frem fordi den har størst forklaringstyngde. En ny teori har avløst en eldre, det blir et paradigmeskifte.

Et helt grunnleggende argument for ID-bevegelsens påstand om en designer bak universet, er følgende fra teologen og filosofen William Paley: På samme måte som en kan se på en klokkes hensiktmessige konstruksjon at den er lagd av en urmaker, på samme måte kan man se på naturens kloke oppbygning at det står en guddommelig designer bak. Undertegnede mener dette er et ikke-argument i vitenskapelig sammenheng, fordi det ikke er etterprøvbart. Hvordan kan man bevise Gud? Og er dette vitenskapens rolle?.. Paleys argument er, slik jeg ser det, et filosofisk argument. Og det er verdt å tenke over. Men i forhold til vitenskapens rolle blir det vagt.

Rettsoppgjør med ID-bevegelsen

I USA i en liten skole i byen Dover i delstaten Pennsylvania, ble det vedtatt at elevene skulle få lære om et alternativ til utviklingsteorien, nemlig ID. Dette fikk 11 par foreldre til å gå til søksmål mot skolen, fordi de mente det var et forsøk på å snike religion inn i undervisningen.

20.desember 2005 falt dommen, da dommer John Jones IIIs dom, understøttet av en 139 siders domsavsigelse, konkluderte med at Intelligent Design ikke er vitenskap. I sin kjennelse viste dommer Jones blant annet til National Academy of Science som begge partene i saken aksepterte som den mest anerkjente vitenskapelige organisasjonen i landet. I kjennelsesdokumentet, anførte dommer Jones tre hovedargumenter for å avvise ID som vitenskapelig teori.

– ID bryter med den flere århundrer gamle regelen innen naturvitenskapen om å ikke vise til overnaturlige årsakssammenhenger.

– Begrepet Irreduktibel kompleksitet er et grunnleggende begrep for ID-bevegelsen. Biokjemikeren Michael Behe bruker begrepet i sin kritikk mot evolusjonsteoriens hevden om at organismer utvikler seg gradvis. Behe mener at noen funksjoner hos dyr alltid må ha vært slik, fordi evolusjonære mellomformer ikke har noen funksjon. Problemet med Behes påstand er at han trekker inn et argument han ikke kan bevise, Gud (med andre ord en hypotese som ikke kan forskes på). Derfor slår dommer Jones fast at dette argumentet ikke er vitenskapelig, men religiøst.

– Sist men ikke minst peker Jones på at IDs angrep på evolusjonsteorien hittil har blitt forkastet av hele det internasjonale vitenskapelige miljøet.

Forskningens rolle

Et av grunnprinsippene vi har vært inne på, er offentlighet. Det er viktig i møte med IDs offensiv at en imøtegår dens påstander i offentlighet, slik at mennesker ikke får et feil inntrykk av hva vitenskap egentlig går ut på.

Det kan i denne sammenheng være greit å konkludere med en del områder vitenskapen ikke kan gi svar på:

Om vi har en sjel: Dette er et av de få områdene der filosofien og vitenskapen arbeider sammen. Dette må riktignok sies å være en gråsone, fordi en del filosofer mener at selve emnet er slik at det ikke kan granskes vitenskapelig, rett og slett fordi bevisstheten ikke kan undersøke seg selv.

Politikk: Vitenskapen kan ikke avgjøre hvilken ideologisk retning vi skal følge. Den kan feks ikke avgjøre om vi skal satse på kullfyrte kratverk eller atomkraft, men den kan gi os kunnskap om ressurser og risiko.

Hva fantes før Big Bang: Ved å observere galaksenes bevegelser og måle bakgrunnstrålingen kan vitenskapen regne seg bakover til big bang. Selv om det er naturlig å spørre hva som fantes før det, gir det egentlig ingen mening. Vi kan ikke vie noe om det som ligger utenfor tid og rom, og kan derfor heller ikke studere det rasjonelt.

Finnes det en gud: Mange mennesker søker en mening med å være til, og noen finner svaret i troen på en skapt verden. Men gudsbeviser hører ikke hjemme i vitenskapen. Hvis man prøvde å utføre et forsøk, ville man alltid kunne tilbakevise et negativt resultat med å si at den allmektige gudommen ikke kan avsløres eller vil avsløres (eller en kombinasjon for den saks skyld).

Viktig er det å trekke frem vitenskapens rolle, i og med at det er så dagsaktuelt, og kanskje også dèt emnet der misforståelser lettest oppstår. Det kan nemlig neppe sies å være et enkelt diskusjonsområde. Men akkurat det faktum gjør det kanskje nettopp så viktig å få diskutert.

Edit: Innlegget har blitt redigert til en mer nyansert utgave i ettertid, som noen av dere gjerne har lagt merke til.

Kilde: Illustrert Vitenskap nr 18/2007

Advertisements

39 kommentar to “Er Intelligent Design vitenskap?”

  1. Joakim Knudsen Says:

    Engang i tiden, mente man jo at jorden var flat, og at jorden stod i sentrum i universet. Utviklingsteorien om at vi stammer fra apene ble jo også bannlyst, men alle disse tingene er jo bevist idag. Så jeg syns ikke man skal blande religion og vitenskap, det fungerer jo dårlig, som historien kan fortelle oss.

  2. Til Joakim Knudsen: Det er en myte at kirken før i tiden mente at jorden var flat. Dette vil jeg ta opp i et senere innlegg her på bloggen. Når det gjelder menneskets slektskap til apene, tror jeg det er unøyaktig å hevde at mennesker stammer fra apene. At det er et slektskap derimot, er noe forskere er enige om. Jeg er også enig i at religion og vitenskap ikke burde blandes. Dessverre er ikke alle enig i dette.

  3. Joakim Knudsen:
    Utviklingsteorien er ikkì provad – det er og forblir ein religiøs teori.

    Bibelen forkynner eintydig at jordi er rund. Det var katolikkane, ikkì dei kristne som hevda at jordi var flat.

  4. Til Lars-Toralf Storstrand: Du skriver at utviklingsteorien er og forblir en religiøs teori. Hadde vært greit med noen begrunnelser for denne påstanden..?

  5. Spørsmål: Er Intelligent Design vitenskap?
    Svar: Nei.

    Eller, vent litt, var det et retorisk spørsmål? 😉

    Kort sagt kan man si at ID ikke er vitenskap fordi det ikke kommer med noen falsifiserbare hypoteser.

    «Om vi har en sjel: Dette er et av de få områdene der filosofien og vitenskapen arbeider sammen. Dette må riktignok sies å være en gråsone, fordi en del filosofer mener at selve emnet er slik at det ikke kan granskes vitenskapelig, rett og slett fordi bevisstheten ikke kan undersøke seg selv.»

    Hm. Jeg vil nok ikke si det slik. Det er veldig mye vi ikke vet om bevissthet enda, men det finnes flere måter å undersøke bevisstheten på enn å la den gjøre det selv… 🙂

    Ellers kan vitenskapen veldig enkelt gi deg svar på om vi har en sjel: vi har ikke det (det har blitt gjort mange eksperimenter på å se om noe forlot kroppen ved dødsøyeblikket, om man gikk ned i vekt når man utåndet, osv).

  6. Til Nicolas: Kort sagt kan man si det ja. Det var allikevel greit å få med flere aspekter ved dette emnet. Når det gjelder sjelen..tar man utgangspunkt i at den også er en del av dette åndelige aspektet som vi ikke kan bevise, akkurat som Gud, hvordan kan man da med sikkerhet fastslå at sjelen ikke eksistererer «bare» fordi vi ikke har fått fatt på den?

  7. Ein påstand treng ikkì grunngìvast, slik som evolusjonsteorien, helr aldri hev vorte grundgìvi, elr prova.

  8. Red: hvis du ser på sjelen som et en gjenstand for tro, dvs at du ikke har noen beviser for det men likevel velger å tro, dreier det seg ikke lenger om vitenskap (eller fakta), men om meninger. Vitenskapen kan bare uttale seg om noe stemmer eller ikke. Tro handler om innstillingen din – og den kan ingen ta fra deg (men uten bevis kan du heller ikke påstå at sjelen finnes). Kanskje du kan forklare meg hva sjelen egentlig er? Jeg har stilt en del spørsmål uten å få svar på min egen blogg 🙂

    Lars-Toralf: usikker på om jeg skjønner hva du mener, men evolusjonsteorien har (dessverre) blitt bevist mange, mange ganger. Ta en titt på mine poster om makroevolusjon eller menneskelig evolusjon, om du er klar for litt folkeopplysning 🙂

  9. Intelligent Design er nok definitivt mer en filosofisk teori enn en naturvitenskapelig en. Dette har blant annet med muligheter for etterprøving å gjøre, som du skriver.. Men det er et veldig interessant grenseland vi befinner oss i her.

    Etter det jeg har erfart, blir evolusjonsteorien i skolen og andre sammenhenger ganske enkelt presentert som sannheten. Det er litt slitsomt når alle kritiske innvendinger mot teorien blir avfeid som tullete religiøse særingbemerkninger. Samtidig innrømmer jeg gjerne at dette er noe jeg burde kunnet mer om, men jeg har lest om flere relativt oppegående vitenskapsmenn som mener at det er ganske betydelige svakheter i selve teorien. F.eks. mener jeg å ha lest at en av forutsetningene for såkalt makroevolusjon, cellemutasjoner, så godt som alltid fører til ødeleggelse av arvemateriale og ikke ny informasjon i genene.. Er dette uproblematisk for teorien..? Det er fullt mulig å tenke seg tilfeller der tap av arvemateriale kan være positivt, men dette er da vitterlig unntakene..? Det viktigste må være kunne ha en opplysende og informativ debatt. Det jeg har opplevd, er at evolusjonister ofte kan være vel så dogmatiske og selvsikre som religiøse i troen på at «deres løsning» er den rette…

    Religion og vitenskap har i utgangspunktet ganske forskjellige oppgaver. Religionen forklarer hvorfor, vitenskapen hvordan…(det er litt forenklet sagt, men likevel..) Vitenskapen kan aldri verken avkrefte eller bekrefte at Gud har skapt verden, men det er heller ikke dens oppgave. Så er det noen som gjør vitenskapen nærmest til et slags livssyn, i den forstand at man dyrker troen på at mennesket kan forske seg frem til absolutt all svar, og det man ikke kan forske på, er uvirkelig…

    Til Nicolas: Hvem skal undersøke folks bevissthet, hvis ikke andre bevisste mennesker, og dermed deres bevissthet..? Dessuten er vel ikke dette du sier med sjel helt relevant. Det jeg forstår med begrepet sjel, er at det er noe ikke-fysisk, på samme måte som det bibelske begrepet «ånd». Hvis man konkluderer med at sjel ikke er noe fysisk, og altså ikke virkelig, har man misforstått, for sjelen var aldri i utgangspunktet ment å være noe man kan fysisk se eller måle… Men har man en urokkelig tro på at ingenting som man ikke kan måle med et eller annet form for apparat, faktisk ikke finnes, så blir utgangspunktet ganske vanskelig… 😉

  10. TRV: Du har helt rett i at nyttige mutasjoner hører til unntakene, men dette med makroevolusjon er betydelig mindre mystisk og umulig enn kritikerne vil ha det til. Jeg har til gode å høre eller lese noe kritisk om makroevolusjon fra noen som faktisk har forstått teorien (og jeg har diskutert dette med amerikanere som har gitt ut bøker om ID).

    Ang. bevissthet: først og fremst er det ikke annet enn synsing som utleder påstanden om at bevissthet ikke kan undersøke bevissthet. Og jeg tror faktisk at vi kan lære mye om bevisstheten, selv om den bevisste opplevelsen vi har av vår egen bevissthet bare er av begrenset verdi når det gjelder å lære mer enn vi vet i dag (unnlater elegant å definere bevissthet her, for dette er et alt for stort emne til spore av på i et kommentarfelt :))

    Angående sjelen, så mener ikke jeg at det er uvirkelig bare fordi den ikke er fysisk. Men dersom jeg ikke har god grunn til å tro noe er ekte, så tror jeg ikke det er ekte. Det gjelder julenissen, spaghettimonsteret og sjelen 🙂 Og de som ønsker å tro på sjelen må gjerne gjøre det, men da må de også akseptere at dette er noe de tror og ikke noe de kan hevde å vite. Så langt vi vet, finnes det ingen sjel. Halmstrået er selvsagt at vitenskapen har tatt feil før og kan ta feil igjen 🙂

  11. Til Lars-Toralf: Jeg ser fortsatt ikke at du har kommet med noen konkrete begrunnelser for hva som skulle tilsi at evolusjonsteorien er feil. Per dags dato er det ingen teori som veier sterkere på vitenskapens vektskål, anerkjent av de fleste forskere..og det burde gjerne være et hint?

    Til Nicolas: Det er klart at det er snakk om tro, ikke viten, når man hevder at mennesket har sjel. Du sier vitenskapen ikke har funnet noe som kan antyde at vi har en sjel, men som jeg skrev lenger oppe (og dette er noe jeg tror selv på, det er faktisk en forutsetning for mitt syn på vitenskap kontra tro): «Vi kan ikke vite noe om det som ligger utenfor tid og rom, og kan derfor heller ikke studere det rasjonelt.»

    Til T.R-V: Det er helt klart at enkelte forskere, som f.eks ,Richard Dawkins, (mis)bruker evolusjonsteorien til å begrunne ateistiske holdninger. Dawkins har som kjent gitt ut boken «Gud – en vrangforestilling», der han hevder at vitenskapen taler til hans fordel. Oskar Skarsaune har kritisert boken i et innlegg i Vårt Land, en artikkel undertegnede forøvrig anbefaler: http://www.vl.no/kultur/anmeldelser/boker/article2833627.ece
    Evolusjonsteorien kan gjerne ha hull, men spørsmålet en må stille seg er om en har teorier som er levedyktige nok som alternativ. Forutsetningen må da være at slike alternativer følger vitenskapens premisser. Kort sagt må de inneholde falsifiserbare hypoteser, som Nicolas skrev. Å blande inn argumententer om årsakssammenhenger utenfor tid og rom, som det da ikke finnes bevis for, faller på sin egen urimelighet. Da blir det religion eller filosofi. Ikke vitenskap.

  12. Joakim Knudsen Says:

    Mennesker stammer fra apene, det er forskere enige om. Vi deler 99,98% av genene våre med enkelte av dem. Men som jeg sa tidligere, religion og vitenskap burde skilles og ikke bli «smittet» av hverandre.

  13. Så lenge religionen ikke kommer med testbare påstander, blandes de ikke. Da handler det om tro. Så snart religionen kommer med påstander om virkeligheten, er den testbar. Da må den respektere at vitenskapen kan forandre «virkeligheten», slik at trosspranget blir større.

    Eksempelvis: i dag tror mange kristne på en sjel, og dette er en påstand om verden. Dersom vitenskapen klarer å vise at det faktisk ikke finnes noen «sjel», må religionen bøye av (vi kan ikke alt om hjernen, men dersom religiøse ble presset til å definere sjelen litt klarere, vil den for mange forsvinne helt).

    PS: hvordan måler du likhet når du kommer frem til 99,98%.

  14. Til Joakim Knudsen: Du tar nok feil angående apene, som jeg skrev i forrige kommentar til deg. Her er du ikke på linje med vitenskapen. En biolog vil svare deg at vi ikke stammer fra noen av dagens apearter. Det er imidlertid viktig å nevne at «aper» er et tvetydig begrep. I normalordforrådet betyr aper «alle dagens primater unntatt oss mennesker». I denne betydningen stammer vi ikke fra apene, men vitenskapen sier vi har felles aner med dem, som du selv er inne på. I en mer systematisk betydning, betyr aper det samme som primater – og da gir begrepet ingen mening hvis vi ikke inkluderer oss selv i det. I denne betydniingen er vi aper – og da blir det også meningsløst å si at vi stammer fra dem.

  15. ID er provoserende kvasi-vitenskapelig utslipp av religiøst støy. Kokt sammen av ‘forskere’ som har sett seg forbigått i samtlige intellektuelle arenaer. Alt de sitter igjen med er troen. Hill Darwin!

  16. Disse oppslagene i Illustrert vitenskap er av de mer pussige jeg har lest. Ser vi bort fra det de skriver om ID (jeg er enig i at det vitenskapelige ved ID er høyst diskutablelt, og ikke bare ut fra at vitenskap er (og bør stort sett være) metodologisk naturalisme), er det mye pussige påstander.

    En av de mest avslørende for IV’s mangel på historiekunnskap er at «Mange av vitenskapens talsmenn ble brent på bålet av inkvisisjonen».

    Dermed er spørsmålet naturlig. Kan vi få navn på en 10-20 slike, siden det er så mange? Eventuelt 1-2?

    Jeg skal selvsagt spørre IV om det samme;-)

    Dette føyer seg ellers inn i rekken av uttalelser, som de som jeg omtaler på http://dekodet.blogspot.com/2007/09/repetisjonsvelse-med-bomskudd.html

    Ikke vanskelig å finne slik.

  17. Til Bjørn Are: Det kan godt hende, som du sier, at Illustrert Vitenskap tar feil på akkurat dette med at motstandere ble brent, men de ble i hvertfall motarbeidet på flere måter av kirkens talsmenn som hengte seg for mye opp i dogmer, og hadde vanskelig for å se de prinsipielle forskjellene på vitenskap og religion. Vitenskap føltes da i det minste som en (unødvendig) trussel for dem. Ellers er det jo godt at du kritiserer IV om de noen ganger tar munnen for full. Man kan selvsagt ikke tro på absolutt alt som som blir skrevet i et populærvitenskapelig magasin. Da kan det gjerne også noen ganger komme inn litt svake teorier. Imidlertid vil jeg rose Illustrert Vitenskap for å ta opp et så vanskelig emne som religion vs vitenskap faktisk er. Det er viktig at folk ser (spesielt kristne) hva ID egentlig går ut på. Det er godt vi er enige i synet på ID.

  18. Jeg er enig i at dette er et vanskelig emne, men jeg har en mistanke om at grunnen også kan være motsatt av hva det ser ut til at du ser for deg.

    Det er rett og slett slik at dette er et område med uvanlig mange myter. En rammefortelling om en slik iboende konflikt vokste frem fra slutten av 1700-tallet og ble forsterket gjennom 1800-tallet som en del av det såkalt moderne prosjekt (det toppet seg i to bøker på slutten av århindret). Jeg har sett ganske nøye på dette (bl.a. skrevet et par kapitler i en bok om «Tro og vitenskap» som kom ut i fjor (redigert av Espen Utaker), og finner at det verken stemmer at mange «motstandere ble brent» eller at mange «ble i hvertfall motarbeidet på flere måter av kirkens talsmenn».

    Siden du tydeligvis ikke kan nevne så mange (eller noen) som ble brent, er jeg dermed spent på om du kan nevne en 10-20 eksempler på slike klare motarbeidelser. Det burde være enkelt hvis dette er så opplagt.

    Selvsagt er det viktig å se de prinsipielle forskjellene på vitenskap og religion, men det er ikke dermed gitt at vitenskap er, eller så ofte føles som, «en (unødvendig) trussel for dem».

    En utfordring her er å unngå å tilbakeprojisere dagens spenninger av type ID, til en helt generell konflikt til alle tider.

  19. Til Bjørn Are: Du utfordrer meg til å komme med eksempler på vitenskapsfolk som ble brent på bålet. Hva med Giordano Bruno? (http://www.europas-historie.net/copernicusd.htm)

    Når jeg da har nevnt han så er jeg mektig forundret over at jeg ikke fant andre eksempler…og når du nevner det, så har jeg den boken og har lest artikkelen din. Dessverre er det litt for lenge siden, slik at jeg ser i ettertid at jeg gjerne kunne ha ordgitt meg på en ganske annen måte i innlegget. Det ble, som du sier selv, litt for mye polariseringsfokus i innlegget. Og det er virkelig viktig det du skriver om.

    Om du ønsker å skrive om dette emnet (eller for den saks skyld andre ting) på denne siden, så er du selvsagt svært velkommen til det.

  20. Takk for det!

    Mulig jeg skriver noe etterhvert, men litt travel nå i romjula;-)

    Ellers er det flott å se at du ikke fant flere eksempler (og/eller gikk på historiene om ev. andre – det finnes noen)! Og at du faktisk har boken som jeg bidro i.

    Når det gjelder Bruno er han ikke unntaket som bekrefter regelen, men rett og slett, som linken du viser til sier, en «italiensk mystiker som ble brent på bålet».

    I boka som du har (og som jeg også behandlet i en lengre artikkel tidsskriftet Humanist) viser jeg til at Bruno var en okkultist som ble henrettet for dels akkurat det (som ikke var noen innertier under Motrefromasjonen) og dels muligens for spionasje (han ville muligens blitt henrettet også i vårt land, ihvertfall inntil ganske nylig). Det finnes dessverre lite kilder til hva som egentlig var anklageounktene, men Bruno hadde i en årrekke gjort seg upopulær over mye av Europa for krasse påstander og polemikk (ref. Yates biografi). Og lå unde rsterk mistanke for spionasje.

    Han synes i det hele tatt å være en ganske så innbitt mystiker som i motsetning til Galilei og Copernikus ikke engang behersket den matematikken som var nødvendig for å forstå det nye verdensbildet.

    Mulig jeg skriver mer om dette etterhvert. Om ikke annet for å forøske å være en viss motvekt til den type lettere fordomsfull populærvitenskap som Illustrert Vitenskap av og til bedriver.

  21. Og muligens også for å rette opp noen trykkfeil;-)

  22. Til Bjørn Are: Flere kilder på nettet virker å antyde at Bruno ble brent på bålet fordi han angivelig var vitenskapsmann.

    Ta f.eks:
    http://home.c2i.net/pnordstrand/verdsbilete/bruno.htm
    http://www.nrk.no/kanal/nrk_gull/1.1425041

    Attpåtil forskning.no hevder dette:

    “Giordano Bruno ofret livet for å stå fast ved sin oppfatning, fordi han visste at han i motsatt tilfelle ville miste både sin personlige integritet, og sin troverdighet som forsker.”

    http://www.forskning.no/Artikler/2006/oktober/1159776915.74

    Wikipedia derimot avslår at dette skal ha vært et motiv (nåvel, i det minste det hovedsakelige motivet, som de skriver):

    “Giordano Bruno (født 1548, henrettet 17. februar 1600) var en vitenskapelig, religiøs og filosofisk tenker i renessansen som ble dømt og henrettet for sine synspunkter. Han er kjent som en som støttet det heliosentriske verdensbilde. Likevel var anklagene mot ham hovedsakelig grunnet i hans religiøse og filosofiske synspunkter.”

    Du skriver: “Og muligens også for å rette opp noen trykkfeil;-)”

    Hehe, sånn kan det gå. Har selvsagt forståelse for at romjulen er en travel tid. Denne ferske nettsiden her vil nok få fin drahjelp av deg om du også bidrar. (temaet vitenskap og religion ser det ut som om ganske mange interesserer seg for forresten). Men uansett så er det jo også kjekt med kommentarer fra deg og andre her. Dette skal jo være en møteplass, et slags forum. Eller på “godt” norsk: en blogg.

  23. Nettopp;-)

    Ellers er nettopp denne type oppslag på nettsider (inkludert forskning.no) noe av det som jeg tar opp i boka nevnt over. Wikipedia har jo også sine sider, men henviser ofte (som her) i det minste til kilder og skriver mer utførlig.

    Fellers for disse kortere oppslagene er imidlertid at de i liten grad baserer seg på kilder (oppgir få eller ingen), men i stor grad på moderne myter som florerer om dette.

    Bruno-saken er en av de mest iherdige av disse mytene. Man fremstiller ham som en modig forsker og talsmann for Copernicus, når han i realiteteten var en stabeis av en mystiker (som la seg ut med mange over store deler av Europa) som hardt polemiserte mot samtidens naturvitere («matematikerne», selv om han likte Copernikus sin modeell, ikke minst fordi den passet med hans egne okkulte visjoner) og ikke synes å ha forstått Copernikus sin avanserte matematikk/geometri.

  24. Arikkelen fra IV gir ikke en riktig framstilling av ID

    Som vanlig i denne diskusjonen er det mange som skriver om ting de egentlig ikke har satt seg inn i. Jeg opplever artikkelen som er gjengitt fra IV som veldig mye stråmann argumentasjon. Det betyr at man konstruerer et bilde av motstanderens posisjon og så argumenterer mot denne stråmannen i stedet for det ID virkelig står for.

    Det er også faktiske feil i artikkelen, som at angrepene på evolusjonsteoriene er blitt forkastet av hele det vitenskapelige miljøet. Dette er feil med mindre man mener at det kun er motstanderne som driver vitenskap.

    ID bevegelsen har et opprop et slags vitenskapsteoretisk manifest. De mener det bør tas alvorlig som vitenskap å stille spørsmålene på den måten ID bevegelsen gjør. Det er en tilslutning til metodene ikke nødvendigvis konklusjonene. Veldig mange forskere har undertegnet. Sist jeg sjekket var det over 800 underskrifter fra hele verden.

    Artikkelen tar heller ikke inn over seg at vitenskapsteori er en pågående diskusjon ikke ren tradisjonsfortolkning.

    Jeg var også skeptisk til å begynne med. Men etter å last fler bøker og artikler har jeg begynt å se at de virkelig har noe å fare med. I det minste burde de få lov til å være med i den vitenskapelige diskusjonen og ikke bli stengt ute fordi finner godt begrunnede alternative forklaringer. Deres argumentasjon er en ren følg fakta argumentasjon og ikke som det blir framstilt et forsøk på å bevise Gud med filosofiske argumenter. De fleste tar her mannen istedet for ballen, inkludert artikkelen fra IV.

    Kanskje jeg får bedre tid til å skrive noe om dette etter hvert.

    Men i mellomtiden anbefaler jeg dette intervjuet med professor Michael BeHe som er gjort av en radiokanal som er kritiske til hva ID står for. Her får man i det minste en representativ framstilling av ID fra en av de fremste frontfigurene.

    http://www.pointofinquiry.org/michael_behe_the_edge_of_evolution

  25. Til BHU: 800 forskere sier du? Det er ikke mange globalt da for å si det mildt. Jeg har til dags dato enda ikke funnet noen holdbare argumenter for at kreasjonisme eller ID skal være sant.

    Visstnok kan evolusjonsteorien, som enhver teori, ha sine mangler, men etter min kunnskap finnes det virkelig ingen teori som kan hevde seg i nærheten av evolusjonsteorien.

    Og ser vi dette fra et teologisk perspektiv: Evolusjonen kan da bli brukt av Gud? Bibelen er ikke et naturvitenskapelig tiddskrift, og dette har også kristne lagt vekt på gjennom tidene.Meg bekjent er blind tro på kreasjonisme/ID noe veldig nytt som stort fenomen blant kristne. Det avgjørende i mine øyne er ikke det som skjer i alle Bibelens fortellinger, men heller hva som er budskapet. Bibelen må ofte tolkes og sees i sammenheng. Det faktum gjør den ikke mindre viktig.

    Ser frem til et innlegg fra deg om du har lyst til å skrive dèt, vedrørende dette feltet!

  26. Din bruk av begrepet ”blind tro” og at du slår sammen begrepene kreasjonisme og ID viser at du ikke kjenner dette feltet verken fra et naturvitenskapelig eller vitenskapsteoretisk synspunkt. Du kan heller ikke ha hørt intervjuet med Behe.

    Det nøyaktige tallet på forskere som har undertegnet oppropet er pr.april 2008 er 727 hvorav over 300 professorer. Det bør være nok til å kunne gjendrive påstanden om at ”hele” det vitenskapelige miljøet avviser ID. Listen er i vekst og inkluderer medlemmer av US National Academy of Sciences, Russian, Hungarian and Czech National Academies samt forskere med doktorgrad fra eller stilling på mange av verdens mest anerkjente universiteter som Harvard, MIT, Stanford, Cambridge, UC Berkeley og mange andre.

    Det bør gjøre et vist inntrykk når så mange med minimum naturvitenskapelig doktorgrad er villig til å legge hodet på blokka og risikere rykte og karriere. Mange av disse blir utsatt for regulær forfølgelse.

    727 bør også være nok til at, man bør undersøke litt nærmere hva dette går ut på og ikke avvise på et slags generalargument om at ”vitenskapen sier”. Det blir jo da et eksempel på ”blind tro” som blir til naturalistisk fundamentalisme. Den frie vitenskapens natur er jo nettopp at ingen vitenskapelige teorier er hevet over kritikk. Vitenskapen er i stadig utvikling og åpenhet for kritikk er det som gir vitenskapen troverdighet. Derfor er det et tegn på at noen er redde når vi ser de politiserte metodene som nå brukes i en propagandakampanje mot ID. Dette er den frie åpne vitenskapen lite verdig. Husk at mange av vitenskapens pionerer til å begynne med har stått nesten helt alene. For ikke å snakke om reformatoriske frontfigurer som Martin Luther og andre. Det avgjørende er kvaliteten på argumentene.

    Historien burde ha lært oss at teorier som står trygt og støtt på et godt grunnlag ikke har noe å frykte. Når etablerte maktposisjoner begynner å oppføre seg som pavekirken gjorde i middelalderen er det god grunn til å undersøke nærmere hva motstanderne står for. Som regel er maktbruken siste skanse for en ide hvis tid er ute.

    Hvis vi skal diskutere dette er det en forutsetning av vi vet forskjell på ”epler og bananer”. Jeg er ikke interessert i å diskutere spøkelser som ikke finnes.

    Jeg har ikke tid til å skrive noe langt om dette selv. Men i min søken etter stoff har jeg kommet over to innlegg på dansk som kan bidra til å opplyse debatten. Jeg legger dem ut som to separate innlegg. Så får jeg heller henge meg på om det blir noe diskusjon etterpå.

    Den første er en pressemelding fra den danske organisasjonen Origo.som opplyser om hva ID er.

    Det andre er en forkortet utgave av en kronikk fra Kristeligt Dagblad i Danmark 23.Jan.2008 skrevet av professor Dr.Scient Peter Øhrstrøm som faktisk er et tilsvar til artikkelen i IV.

    Eller ser det verdt å se på http://www.intelligentdesign.org/ for den som vil sette seg inn hva ID er og hva bevegelsen står for.

  27. Hvad er Intelligent Design?

    Pressemeddelelse fra Tidsskriftet Origo

    Intelligent design er en teori som tager udgangspunkt i den videnskabelige forskning.

    Ser vi f.eks. på alle de komponenter der skal virke sammen for at få flagellen hos en bakterie til at snurre, så er det tydeligt at en gradvis udvikling, som den Darwin foreskrev, kommer til kort. Hvert lille udviklingsskridt skal nemlig øge kompleksiteten af flagellen og dermed øge bakteriens evne til at overleve. Ganske på tilsvarende måde som med en bil. Med den véd vi at den aldrig vil kunne køre hvis hjulene, akslerne, batteriet eller andre vitale dele mangler. En bil peger tydeligt på at den er resultat af et design, og det samme viser flagellen eller de millioner af andre komplekse strukturer som vi kan se og opleve i naturen. I takt med at forskningen øger vores viden om den ufatteligt komplekse natur, øges styrken af den videnskabelige idé om Intelligent Design for hver dag der går.

    Darwins forklaring forældet

    Det er meget vanskeligt fortsat at fastholde Darwins forklaring på oprindelsen af livets kompleksitet

    – den er forældet. På Darwins tid regnede man en celle for at være en klat æggehvidestof, og gener kendte Darwin slet ikke til. I dag er vores viden om livets ufattelige kompleksitet vokset eksplosivt! Det kræver en udvikling af de videnskabelige teorier, og hvis det skal lade sig gøre, kræver det at vi ikke låser os fast i 150 år gamle dogmatiske forestillinger om hvordan naturen fungerer. Er Intelligent Design-teorien religiøs?

    Nej – det er den ikke. Intelligent Design tager udgangspunkt i forskningsresultaterne og den kompleksitet de viser. Ligesom når det drejer sig om arkæologiske fund, så kan vi genkende når der har været en intelligens bag det vi finder. Påvisning af intelligens er altså en naturlig slutning med baggrund i forskningsresultaterne. Intelligent Design beskæftiger sig ikke med hvad for en intelligens eller kraft der kan være tale om, men konstaterer blot det påviselige design. Det lukker selvfølgelig op for en religiøs fortolkning, men det er ikke anderledes end at darwinismen appellerer stærkt til den ateistiske tro. Vor tids største ateist, Richard Dawkins, skriver i sin bog “The Blind Watchmaker”, at “det før Darwin var umuligt at være en intellektuelt tilfredsstillet ateist”. Det var fordi man med Darwin endeligt havde udelukket en guddom fra naturens forklaringer.

    Det er uholdbart at afvise både Intelligent Design og Darwinismen alene på det grundlag at de har potentiale til en eksistentiel og metafysisk forklaring. De må bedømmes på deres evne til at forklare videnskabelige fænomener. Intelligent Design – ligesom materialistisk naturalisme – er en videnskabsteoretisk position som kan give anledning til opbygning eller formulering af videnskabelige forklaringer.

    Intelligent Design er en teori der ikke udelukker en udefra kommende intelligens sådan som den materialistiske naturalisme gør det. Hvis Intelligent Design fører til en bedre beskrivelse af virkeligheden, så bør den grundantagelse naturligvis foretrækkes frem for naturalismen. I anden række kan man så drøfte det ikke-videnskabelige spørgsmål om religiøs fortolkning hvis man ønsker det.

    Bør der undervises i Intelligent Design i skolen?

    Ja – men som et supplement til undervisningen i evolution. Alle børn har krav på en grundig undervisning i evolution – også på de kristne og muslimske skoler. Det vil dog være naturligt at være kritiske over for teorien, ligesom vi er kritiske over for alle andre teorier eleverne møder i skolen. Det er en lærers fornemste opgave at lade eleverne få lejlighed til at tænke kritisk og sætte dem i stand til selv at tage stilling. Ved at ville forbyde undervisning i Intelligent Design i skolerne, som Biologforbundet ønsker det, vil det fratage eleverne denne demokratiske mulighed. Det vil også stille darwinismen op som en enerådende teori som det ved lov er forbudt at modsige – det var kun i andre tidsepoker og i de ex-kommunistiske lande man var så indskrænket over for andre forklaringer. Det vil være ganske urimeligt og et udtryk for dårlig undervisning at foregive at en naturalistisk/materialistisk forståelsesramme er eneste tænkelige mulighed. Den samvittighedsfulde lærer bør antage et bredere perspektiv.

    Er skabelse.dk og Origo imod evolution?

    Nej – slet ikke. Der findes mange elementer i Darwins teori som giver en god forklaring på dynamikken i livets udvikling. Men den indeholder desværre også elementer af mere filosofisk karakter, og dem ønsker vi ikke skal have lov til at stå uimodsagt som fakta og god videnskab. Der er endvidere centrale elementer som ikke er tilstrækkelige. Intelligent Design kan netop give anledning til en formulering af en lang række bedre bud på hvordan kompleksitet kan opstå, end dem Darwin gav os for 150 år siden.

    Man kan sammenligne med kosmologien: Det er velkendt at Big Bang-teorien ved at indbygge et universelt begyndelsestidspunkt forud for hvilket intet var, også lægger op til en metafysisk eller måske ligefrem religiøs tolkning, idet man jo stilles over for spørgsmålet: Hvad er årsagen til universets begyndelsestilstand? – Men ingen vil kalde Big Bang-teorien mindre videnskabelig af den grund.

    Origos redaktion, oktober 2005. http://www.skabelse.dk

  28. Videnskabens tro

    Dette er en forkortet utgave av en kronikk fra Kristeligt Dagblad i Danmark 23.Jan.2008 skrevet av professor Dr.Scient Peter Øhrstrøm som faktisk er et tilsvar til artikkelen i IV

    ———————————–

    For tiden beskriver mange forholdet mellem tro og viden som en konfrontation. Et nyligt eksempel er Illustreret Videnskabs artikelserie ”Viden mod tro” (dec. 2007). Serien skal tilsyneladende dokumentere den helt forkerte påstand, at troen (især kristendommen) gennem historien har stået som naturvidenskabens fjendtlige modsætning. Men her glemmer man, at den moderne naturvidenskab faktisk opstod i en kristen kultur. Ikke bare blev universiteterne til i en kristen sammenhæng, men samtlige af naturvidenskabens pionerer tænkte deres videnskab ud fra en kristen forståelsesramme. Mange videnskabshistorikere har spekuleret over, hvorfor den moderne naturvidenskab netop blev til i Europa og ikke fx i Kina eller i Indien. Et godt bud synes at være, at der i det kristne Europa i modsætning til i Østen var en tro på, at verden er skabt efter principper, som kan erkendes af mennesket med sanserne og fornuften. Troen var altså afgørende for videnskaben, fordi den understregede, at der er noget at lede efter – videnskabeligt set.

    Den moderne naturvidenskabs pionerer (Copernicus, Kepler, Galilei, Pascal, Newton osv.) var alle kristne. Deres tro var en afgørende forudsætning for deres videnskab. De troede, at Gud har skabt verden og indrettet den på en rationel måde, så vi mennesker har mulighed for at begribe den ved brug af vore iagttagelser og vor fornuft. I et brev fra 1597 skrev Kepler således: ”Jeg ville opnå, at troen på, at verden er skabt, skulle forstærkes … Så vil menneskene … indse, at Gud, som grundlagde alt i verden efter en bestemt plan, også har udstyret menneskene med et sind, som kan forstå denne plan.” For pionererne var sand naturvidenskab en slags gudstjeneste. De mente alle, at Gud har skabt den ydre verden efter en sammenhængende plan og os med en forstand, så vi ved forskning kan finde de principper, som Skaberen har nedlagt i naturen. Uden troen på, at der er en plan og en orden, som mennesket ved sin forskning kan erkende, ville hele det videnskabelige projekt ikke have givet megen mening for pionererne.

    I løbet af 1800-tallet og 1900-tallet dukkede der imidlertid flere og flere naturforskere op, som ikke brød sig om pionerernes grundlæggende tro. De ønskede et naturfilosofisk opgør med den kristne skabelsestro. Det gik ikke mindst ud over troen på, at der er formål og plan udtrykt i naturen. For hvem skulle have haft det formål eller lagt den plan, hvis der ikke findes nogen Gud eller noget guddommeligt i det hele taget?

    Afvisning af enhver form for formål eller plan i naturen er stadig et gennemgående træk i fremherskende naturbeskrivelser. Men alt for få indser, at selve denne afvisning er en ideologisk tro, som ikke er den eneste mulige. Derfor er det helt legitimt, at tilhængerne af intelligent design (ID) nu har argumenteret for, at formål og plan i visse tilfælde bør kunne indgå i naturbeskrivelsen. Jeg kan ikke selv tilslutte mig hvad som helst, der går under ID-betegnelsen, men når det gælder selve kernespørgsmålet om formål og plan i naturen har ID-tilhængerne efter min mening en god pointe. Fx kan man pege på det såkaldt antropiske princip, som har været kendt siden 1980erne, og som udtrykker den bemærkelsesværdige erkendelse, at naturkonstanterne fra universets begyndelse har fået netop de værdier, der muliggør organisk liv. Ved bare en ganske lille ændring i konstanternes værdier ville livet være umuligt. Ligesom ved stribevis andre forhold inden for naturvidenskaberne står man her over for et valg mellem to tolkninger. Man kan enten sige, at konstanterne fik disse værdier med det formål at muliggøre organisk liv, eller man kan sige, at konstanternes værdier beror på tilfældigheder, og at det, der ligner en plan eller et formål, i virkeligheden ikke er det. -Her ender diskussionen imidlertid ikke. Matematikeren og ID-tilhængeren W.A. Dembski, har systematisk undersøgt, hvordan man rationelt kan skelne mellem det, der er designet og det, som ikke er designet. Hvordan indser en detektiv, at et spor er tegn på en formålsbestemt aktivitet? Hvordan kan en arkæolog afgøre, om en opgravet genstand er designet eller ej? Dembski har fremlagt sin teori samlet i bogen ”The Design Inference” (Cambridge University Press 1998). Selv om bogen kan kritiseres og er blevet det, er det vist ikke til at komme uden om, at det er et interessant og væsentligt problem, som Dembski tager op.

    I forbindelse med mange fænomener i naturen kan man bl.a. som påvist af professor i biokemi Michael Behe rejse den samme diskussion: Er det, der ligner design (dvs er udtryk for formål eller plan) faktisk noget sådant? Eller der alene tale om noget tilsyneladende, men ikke virkeligt? Kort sagt: Kan noget i naturen have formål? – Spørgsmålet er videnskabsteoretisk. Og det er efter min mening oplagt at diskutere det i forbindelse med det generelle og metodiske spørgsmål om, hvad en naturbeskrivelse kan være.

    Derfor er det underligt, at Europarådet i sin resolution nr. 1580 af 4/10 2007 karakteriserer ID som en form for creationisme, og at rådet anbefaler et forbud mod at præsentere ID-synspunktet i de naturvidenskabelige fag i medlemslandenes skoler. Under alle omstændigheder bør ID-synspunktet efter min mening kunne indgå i den videnskabsteoretiske og -historiske perspektivering af fagene. I virkeligheden er kernen af ID-synspunktet stort set ækvivalent med den naturforståelse, som naturvidenskabens pionerer tænkte i (jvf. Kepler-citatet ovenfor).

    Et forbud mod at præsentere det historisk set meget vigtige synspunkt, at centrale elementer af naturen er udtryk for formål og plan, virker helt uforståeligt. Derfor har jeg underskrevet opfordringen til folketinget om at se bort fra dette forslag om forbud (se http://www.intelligentdesign.dk). Kristeligt Dagblad d. 14/1 08 går i øvrigt her helt galt i byen, når man heri vil se ”religionerne i en fælles front mod Darwin”. Det er der jo slet ikke tale om. De mere end 5000 underskrifter kan ikke med rimelighed tolkes sådan. Af en underskrift kan man hverken udlede tilslutning til ID eller modstand mod darwinisme, men blot at underskriveren mener, at en lærer lovligt skal kunne nævne ID-synspunkterne, at ingen videnskabelig teori bør være hævet over kritik, og at man skal værne om den enkelte lærers ytrings-og metodefrihed. Sådan set burde enhver der vil fastholde den stærke danske tradition for tolerance, åndsfrihed, åbenhed og debat i skolens undervisning – uanset syn på ID i øvrigt – uden vaklen kunne skrive under på denne opfordring.

    Konfrontation du’r ikke til beskrivelse af forholdet mellem tro og viden. Ingen viden er forudsætningsløs eller værdifri. Videnskab må bygge på en række grundantagelser, som i mange tilfælde ikke kan dokumenteres empirisk. Man skal altså gøre trosmæsige antagelser og træffe metodiske valg for at få gang i det videnskabelige projekt. Derfor er der ingen videnskab uden tro – forstået som ”overbevisning om ting, man ikke ser” (for nu at bruge Bibelens definition på tro.)

    Det er let at forstå, at ateister eller ateistisk inspirerede tænkere vil undgå IDsynspunktet og i det hele taget tanken om formål eller plan i naturen. I deres verden skal altings begyndelse jo netop være det bevidstløse, som jo ikke rummer mulighed for nogen oprindelig plan eller for noget design. Jeg anerkender også, at man – uden nødvendigvis at være ateist – metodisk kan beslutte sig til at holde sig til naturbeskrivelser uden henvisning til formål i naturen. Men hvis den forudsætning ikke er ideologisk, men kun metodisk, skal man jo være opmærksom på, at man så ikke kan afvise, at et andet metodisk valg, der ville tillade henvisninger til ’formål i naturen’, kunne være naturvidenskabeligt set mere frugtbart, fordi man med det rigere sprog kunne stille flere gode spørgsmål, som ville kunne føre til mere god forskning – sådan som det faktisk forholdt sig for den moderne naturvidenskabs pionerer.

    Peter Øhrstrøm
    Professor, dr.scient.

    Her er forøvrig en CV for Peter Øhrstrøm

    født: 23-3-1949

    cand.scient. i matematik og fysik fra Aarhus Universitet, juni, 1972;
    bifagseksamen i idéhistorie, Aarhus Universitet, jan. 1975; lic.phil. i idéhistorie, juni 1980, på en afhandling om tidsbegrebets idéhistorie.
    Afhandlingens titel: Mellem fortid og fremtid (eng.: Betwixt Past and Future). Dr.scient. fra Arhus Universitet, okt. 1988, på en afhandling om tidsbegrebet specielt i logikhistorien. Afhandlingens titel: Nogle aspekter af tidsbegrebets rolle i de eksakte videnskaber med særligt henblik på logikken – en videnskabshistorisk og videnskabsteoretisk undersøgelse, Aalborg Universitetsforlag 1988.
    Fuldtidsansættelse på universiteterne (fra 1982):
    seniorstipendiat, Institut for de Eksakte Videnskaber Historie, Aarhus Universitet, 1982-1985;
    adjunkt ved Humanistisk Datalogi, Aalborg Universitet (1. jan.1986- 31. dec.1989)
    lektor ved Inst. for Kommunikation, Aalborg Universitet (1. jan 1990 – 31. juli 1991)
    docent ved Inst. for Kommunikation, Aalborg Universitet (1. august 1991-30. juni 2001)
    professor ved Inst. for Kommunikation, Aalborg Universitet (1.juli 2001 – 31.juli 2001; derefter 1 års orlov).
    professor i informationsvidenskab, Syddansk Universitet (fra 1. august 2001 – 31. juli 2002).
    professor ved Inst. for Kommunikation, Aalborg Universitet (fra 1.august 2002).
    Faglig tilknytning: Faggruppen omkring Informationsvidenskab og Center for Filosofi og Videnskabsteori.

  29. Jeg får lyst til å dele mine tanker med dere, men tanker i form av et dikt over temaet…:

    Opplysningstiden,

    den genuine glede over kunnskap

    i seg selv.

    Denne gleden av eksistensiell art,

    den er åndsmenneskets lys.

    I dette lyset ser man skyggene vår tid innehyller oss i

    når vitenskapen går i profittens tjeneste

    og det gambles med jordens og menneskenes skjebne

    når aksiomer og teorier opphøyes som dogmer i den vitenskaplige høykirke

    og det forlanges blind lojalitet til det inkonsistente

    og dette gjøres til ethvert menneskes katekismus.

    Da har man forvandlet ånd og lys til brød og sirkus

    kunnskap til en byrde

    og gleden til kynisme.

    Ta tilbake det tapte.

    Ta tilbake filosofien, religionen, amatøren, artisten,

    alle som ikke fusker.

    Gi oss kunnskapsgleden tilbake.

  30. Til Predikeren:

    Amen!

  31. […] vitenskapelig forskning som tullball. Dèt er slikt som skremmer undertegnede, så derfor er jeg tydelig på hvor jeg velger å stå i en slik […]

  32. Til red.

    Jeg skal være forsiktig med å tolke hva du egentlig mener med dette. Slik som du ordlegger deg er jeg 100% ening i det du skriver. Men da sikter jeg til ekte vitenskap som bygger på holdbare prinsipper. En stor utfordring for oss Kristne er naturalistisk filosofi som i dag opphøyes til vitenskap uten at den er det.

    Jeg er ening i at det finnes mye useriøs kritikk av vitenskap fra ureflekterte kristne. Men når det er sakt er det også en type konflikt som vi må forholde oss til. Det er når ”vitenskapen” går ut over sin kompetanse og begynner å fortelle oss hva som er rett og galt, hva som er mening og hensikt eller forteller oss at mennesket bare er et høytstående dyr som ikke har noen verdi eller mening ut over det. Derfor har ofte de useriøse kritikerne et poeng likevel selv om de ikke alltid argumenterer godt for det.

    I min tid på gymnaset (naturfaglinjen) måtte vi lese naturalistisk filosofi som en del av biologifaget. Denne filosofien hevder bl.a. at det egentlig ikke finnes noe grunnlag for menneskeverdet og menneskets særstilling i naturen. Dette er synspunkter som hevdes i vitenskapens navn av f.eks. nobelprisvinnere som Watson, Crick og Monod.

    ID konflikten som vi har diskutert her er like mye en konfrontasjon med naturalistisk filosofi som noe annet. De matematiske metodene som ID forskningen benytter er akseptert innenfor flere vitenskaper som arkeologi eller kriminalteknikk. Det finnes også radioteleskop som lytter i verdensrommet etter signaler som kan være tegn på intelligent liv. Signalene blir analysert med ID metoder. ID forskningen er mulig fordi vi i vår tid har matematikk som kan skille mellom ID og det som bare er tilfeldig. Det er kun når denne matematikken anvendes på biologiske problemstillinger at noe reiser bust. Hvorfor? Svaret er at de her utfordrer den ideologi som råder i de fleste maktposisjonene innen feltet.

    Vi må ikke tro at alt som kalles vitenskap er opphøyd, rent, ubesmittet og hevet over en hver kritikk. Før krigen fantes det en ”vitenskap” som kaltes for eugenikk som bl.a. opererte med høyere og laverestående raser. Oppgjøret med nazismen etter krigen ble også et oppgjør med eugenikken. Dette viser at det innenfor et fagfelt kan oppstå såkalt paradigme-styrte forskersamfunn som lever sitt eget liv i en boble der alle bekrefter hverandre uten at noen stiller seg kritisk til de grunnleggende forutsetningene. Høyst sannsynlig har vi slike bobler i dag også. Vitenskapen kan også komme på ville veier og til og med gi næring til farlige ideologiske bevegelser. Slike tendenser ser vi også i dag.

    Vitenskapskritikk fra et kristent ståsted er både fruktbart og nødvendig. Men den må gjøres på en intelligent måte. Vi må slutte med denne falske problematiseringen som går på tro eller viten. Der viten er noe sikkert og holdbart og tro bare et noe usikkert vi aner. All vitenskap bygger på tro enten det er en Kristen begrunnelse eller noe annet.

    Det jeg sikter til er at det er mange spørsmål som må besvares før vi i det hele tatt kan vite noe. All kunnskap bygger på at vi allerede har kunnskap. Vi må f.eks. vite hvordan vi vet at vi vet. Vi må begrunne mennesket kompetanse og mulighet for sikker erkjennelse. De svarene vi gir på disse spørsmålene vil alltid handle om tro. I tiden etter reformasjonen fant man i den vestlige verden svarene på dette innenfor det kristne deo-sentriske verdensbildet. Slik kom vitenskapelig tenkning i gang i vår sivilisasjon. Andre kulturer, som til og med hadde bedre kunnskaper i matematikk, kom aldri i gang med denne typen vitenskap på egenhånd fordi de ikke hadde noen tro som gav dem en begrunnelse for å tenke seg muligheten av denne form for erkjennelse.

  33. Til BUH: Jeg har studert vitenskapsfilosofi, så jeg forstår at jeg ikke har hele og det fulle bildet her. Det problematiske – og ikke minst spekulative – blir når det kun er kristne og religiøse som ønsker å motbevise det vitenskapen har kommet frem til. Hadde det vært så mye hold i påstandene disse kom med, hadde også mange ikke-religiøse stått sammen med dem. Slik er jo saken ikke, og da blir det i mine øyne høyst spekulativt.

    En må huske på det at evolusjonsteorien i seg selv taler hverken for eller mot Gud f.eks, men harbarkede ateister og hardbarkede kristne kan gjerne gi inntrykk av den gjør det ene eller andre. Da gjør man seg selv en bjørnetjeneste, når man skal forenkle verden på en slik måte. Det er viktig å ha et bredt perspektiv. Jeg hevder ikke at jeg vet alt, men det burde ikke en del kristne gjøre heller. Eller for den saks skyld useriøse religionskritikere som er ateister. F.eks Richard Dawkins.

    Uansett, er det et godt og viktig poeng du kommer med 🙂 Som kanskje blir tatt litt for gitt i dag, nemlig at det var det kristne verdensbildet som mulliggjorde en seriøs forskning i Europa. Og ikke minst bidro det kristne verdensbildet til en sekuleriseringsprosess, som er mye vanskeligere i østlige land, f.eks fordi islam i seg selv er politisk til motsetning fra Kristendommen.

  34. Det er godt at det er ting vi er enige om. Men jeg synes kanskje du har en overtro på tradisjonen og flertallet. Det er til enhver tid mange spørsmål som de lærde strides om og det er slett ikke alltid flertallet har rett. ”Sannheten er alltid i minoritet” sa Kierkegaard. Etter min mening en skarp observasjon av tingens tilstand.

    Kunnskapsfilosofen Thomas Kuhn, som har mye av æren for bruken av begrepet paradigmeskifte, observerte at nye grunnleggende erkjennelser (paradigmeskifter) vokste fram under stor motstand. Motstanderne gir seg aldri. De dør ut. Nye ideer blir rådende fordi nye generasjoner slutter å forsvare de gamle.

    ID forskningen representerer et typisk paradigmeskifte. Hvis historien gjentar seg så skulle vi derfor forvente massiv motstand.

    Hvor tar du det fra at det bare er kristne som støtter ID forskningen? I følge Berkeley professor Phillip Johnsen som er en av grunnleggerne av ID så får ID-forskningen også støtte fra ikke-kristne forskere selv om de som står i frontlinjen kan gis denne merkelappen.

    Men om det nå var slik du feilaktig påstår så ville det fremdeles være selve forskningen som er avgjørende. Det er heller ikke så rart om kristne skulle være pionerer på dette feltet. På samme måte som naturvitenskapens pionerer hadde en kristen motivasjon for å utforske verden. Så har noen av ID-pionerene en motivasjon til å bruke den uforfalskede sannheten som våpen til å slå hull på naturalismens tanketyranni som ligger over hele vår sivilisasjon.

    En annen desinformasjon som ofte spres av ID motstandere er at det ikke finnes fagfellerefert vitenskapelig litteratur som støtter ID. Discovery Institute kan vise til en lang liste med slike publikasjoner. De som har referert denne litteraturen er heller ikke typisk kristne.

    Det er i det hele tatt veldig lite redelighet i mye av det som påstås om ID-forskningen. Noe som burde få oss til å sette spørsmålstegn ved moralen til de som uttaler seg.

    Med få unntak dreier denne diskusjonen seg veldig lite om selve innholdet i ID-forskningen, men om ideologi. Naturalismen er praktisk talt blitt stasreligion i den etablerte naturvitenskap. På den bakgrunnen er det heller ikke rart at det er kristne som går foran. For dem rokkes ikke verdensbildet om man skulle finne litt ID i naturen. Men for naturalistene så faller hele verdensbildet. Derfor er dette ikke en vanlig vitenskapelig diskusjon vi står overfor. Det handler om ideologisk motivert avvisning av en viss type ekte naturvitenskap.

    Naturalistene avviser ID med et ”pr. definisjon”-argument. Det er ikke resultatene som angripes, men spørsmålene. Det er ikke lov å stille spørsmålene på denne måten for det skal vi, pr. definisjon, ikke kunne svare på selv om vi i dag har metoder som ellers holder mål etter alle anerkjente kriterier.

    I motsetning til kreasjonisme er ID ment å være en sekulær vitenskap som holder seg innenfor tradisjonelt metodegrunnlag og er nøytral i forholdet til hvem designeren er. Naturalistene ser jo på dette som en slags Trojansk hest. Men jeg har ennå ikke sett noen som har klart å avvise dette med metode argumenter. Heller ikke i denne tråden. Så langt jeg kan se vinner ID her på naturalistene egen banehalvdel.

    Det jeg nå kommer til å si er utenfor rammen av naturvitenskapelig argumentasjon. Men det er likevel relevant for hva dette dreier seg om innenfor en større ramme. Verden har ikke forandret seg siden Paulus’ tid. Debatten dreier seg ikke om et intellektuelt problem, men om et moralsk problem slik Paulus uttrykker det i Romerbrevet 1.16-22:

    ”Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett. For det en kan vite om Gud, ligger åpent foran dem; Gud har selv åpenbart det. Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning. De kjente Gud, men likevel lovpriste og takket de ham ikke som Gud. Med sine tanker endte de i tomhet, og deres uforstandige hjerter ble formørket. De påsto at de var kloke, men de endte i dårskap.”

    Å si at hvis ID hadde noe for seg så ville naturalistene ha støttet opp om det, blir som å si at hvis Luther hadde rett så ville noen av kardinalene ha støttet ham.

  35. […] og tro, da det liksom er hjertebarnet mitt for å bruke et slikt uttrykk. Jeg skrev f.eks innlegget “Er Intelligent Design vitenskap?”. Jeg fikk blandet men mye respons fra kristne og ikke-kristne, og det passet meg […]

  36. Dette er en veldig god gjennomgang av ID og tanker og spørsmål rundt dette.

    Red sier bla:
    «Det problematiske – og ikke minst spekulative – blir når det kun er kristne og religiøse som ønsker å motbevise det vitenskapen har kommet frem til.»

    Denne påstanden har jeg litt lyst til å snu, slik at den blir til «at de materialistiske forkjemperne ønsker at vitenskapen bare skal hjelpe dem med å motbevise Gud.»

    Det er merkelig, i våre dager, å lese om den åpne åndskamp/slosskamp som preger genetikkens historie. Her er det flere unge forskere som åpent kjemper for darwins teorier fordi det er en måte å bekjempe Gud på.
    Hvordan Fisher, for å kunne forene teoriene til Mendel og Darwin, tillot seg å se bort fra flere «forstyrrende» elementer, for å forme teorien som ble kalt populasjonsgenetikken, som igjen senere ble grunnlaget for neodarwinismen,
    som Fisher selv hadde styring med utviklingen av.

    Neodarwinismen ble selve grunnfjellet i den moderne genteknikken.

    Her er fremdeles mange spørsmål ubesvart.
    Og flere forskeres arbeider fra den tiden» forties» fremdeles.
    Nå styres forskningen i mye større grad enn før, og dersom noen stiller » gale» spørsmål , kan de miste muligheten for forskningsoppdrag, ansettelser ol.
    Dette er teorityranni , basert på angst forat sannheten ikke er det de vil.

  37. guru web secrets…

    […]Er Intelligent Design vitenskap? « Kristendomsbloggen[…]…

  38. Johna626 Says:

    Wonderful work! This is the kind of info that are meant to be shared across the internet. Disgrace on the search engines for not positioning this post higher! Come on over and consult with my website . Thank you bekedcedcdek

  39. Johnk503 Says:

    Hey are using WordPress for your blog platform? I’m new to the blog world but I’m trying to get started and set up my own. Do you require any coding knowledge to make your own blog? Any help would be really appreciated! dgaceddegdae

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: