Har historien om Noas ark rot i virkeligheten?

Skrevet av Red.

Noas ark

Bibelens fortelling om Noa og den store flommen Gud lot slippe løs over menneskene, har betydelige likheter med flere andre mytologiske fortellinger. Nå viser det seg at det sentrale i mytene også kan ha rot i virkeligheten.

Mytologi

Svært mange kjenner til den bibelske fortellingen om Noas ark og syndefloden. Ikke like mange er klar over at urovekkende lignende historier blir skildret i mytologiske sagn.

– I det omtrent 4000 år gamle mesopotamiske Gilgamesj-eposet fortelles det om Utnapishtim. En av gudene, Ea, advarte Utnapishtim om at de ville la menneskene drukne i en stor flom, men Utnapishtim skulle få tid påseg til å bygge en båt. I den kunne han og hans familie unnslippe vannmassene.

– Det finnes en sumerisk versjon av historien som er eldre enn Gilgamesj-eposet. Arkeologene har kun funnet fragmenter av fortellingen, ganske enkelt kalt “Flommen”. Her bærer helten navnet Ziusudra.

– I de indiske Rigvedaskriftene fortelles det om en mann kallt Manu. Også han blir advart om at en flom skal sluke alle skapninger, og at han må bygge et skip som skal føre ham til “det nordlige fjellet”.

– Den aller eldste versjonen av dette scenariet er Atrahasis-eposet, som er minst 300 år eldre enn fortellingen om Gilgamesj.

Jeg vil i et senere innlegg fortelle om noen av disse mytologiske fortellingene, som har overraskende mye til felles, tatt i betraktning at de endelig har kunnet blitt skrevet ned etter å i lang tid bare ha blitt fortalt muntlig fra slekt til slekt. Det er derfor også fascinerende at en har funnet frem disse fortellingene fra så vidtspredte og ulike kulturer. De deler altså kort sagt følgende momenter:

– En urhelt som overlever en gigantisk katastrofe fordi han har fått varsel.

– En flom iverksatt av gudene (eller Gud i Bibelen).

– Flommen utgjør startpunktet for den eksisterende verdens historie.

– Urhelten finner land og blir stamfar for nåtidens menneskeslekt.

Skriftspråket ble etter hva vi kjenner til introdusert i Sumer (Mesopotamia) for drøye 5000 år siden. Rundt 1000 år senere ble så altså den versjonen vi kjenner av Gilgamesj-eposet skrevet ned. Basisen i historien er derfor sannsynligvis av svært gammelt opphav.

Forskning

Ifølge Bibelen landet Noa til slutt på fjellet Ararat i Kaukasus. Om vi ikke tar den opplysningen helt bokstavelig, men ser på regionen, er det kort vei til Svartehavet. Dette passer bra med det Gilgamesj-eposet forteller. Hovedpersonen, Gilgamesj, må dra langt for å treffe Utnapishtim: Nordover fra Mesopotamia, over store fjell og gjennom mørke skoger, før han kommer til “Dødens hav”. Først etter å ha krysset det finner han Utnapishtim, som forteller ham om Den Store Flommen.

To amerikanske oseanografer, William Ryan og Walter Pitman, er seniorforskere ved Columbia University i New York, og har begge mottatt the Shepard Medal for eksemplarisk virke innen marin geologi. Ryan og Pitman har i samarbeid med bulgarske, russiske og andre europeiske forskere fra flere fagdisipliner, funnet bevis for at det faktisk har funnet sted en gigantisk flom. Stedet er Svartehavet, og tidspunktet for katastrofen passer treffende godt i tid med de gamle mytene.

I følge Ryan og Pitman har man kommet frem til følgende resultater:

Cirka 5600 f.Kr. brøt Middelhavet gjennom den naturlige demningen ved Bosporusstredet. Med hele Atlanterhavet i ryggen, flommet gigantiske mengder vann gjennom åpningen. Antall kubikkmeter vann må ha vært i størrelsesorden 200 ganger Niagaras vannføring.

– Da vannmassene fra Middelhavet flommet inn i sjøen steg nivået raskt; 15,2 centimeter om dagen. Konsekvensen for de fastboende bøndene langs bredden av New Euxine Lake ble at de måtte rømme opptil 1,6 kilometer hver dag, mens de samtidig skulle skaffe seg mat. I nesten 2 år fortsatte vannet å stige i dette tempoet.

– Vannet ble salt, fisk døde, avlingene lå under vann og folk hadde plutselig dårlig tilgang på drikkevann. Folk kunne aldri mer vende tilbake til sine gamle bosettinger. Deres verden var druknet.

– Overlevende spredte seg deretter vestover til Europa, nordover til Russland, østover inn i Sentral-Asia og sørover til Lilleasia og Midt-Østen. Med seg brakte med seg datidens mest utviklede redskaper og avanserte ferdigheter, og kunnskapen om hvordan man driver intensivt jordbruk. I løpet av kort tid erstattet deres levesett steinalderkulturene som hadde vært der før dem.

Grunnen til at det nettopp var sumererne som best klarte å ta vare på fortellingen kan ha med klimatiske forhold å gjøre. De uregulære, men hyppige flommene i Mesopotamia må jevnlig ha minnet folket om Den Store Flommen, og når elvene gikk over sine bredder var det den perfekte anledningen til å innvie den oppvoksende generasjonen i myten.

Bivirkning

En av bivirkningene av floden, var det europeiske jordbrukssamfunnet slik vi kjenner det idag, i følge professor ved Execeter University, Chris Turney, som har gitt ut boken «Bones, rocks and stars: The Science of when things happened».

– Det må ha fortont seg som om hele verden ble oversvømt. Katastrofen de opplevde passer svært godt inn i fortellingen om syndfloden og Noas ark, sier Turney.

– I takt med at Svartehavet ble fylt, har vi anslått at rundt 4.500 mennesker årlig måtte flykte. Det betyr at til sammen rundt 145.000 mennesker kan ha blitt fordrevet før oversvømmelsen var ferdig, hevder han.

Turney peker på at disse menneskene vandret vestover inn i Europa, som frem til da stort sett bare hadde bestått av jeger- og sankersamfunn. I Perioden etter at katastrofen traff svartehavet, finnes det overbevisende arkeologiske bevis for en plutselig oppblomstring av jordbrukssamfunn, blant annet i dagens Hellas og i landområdene videre vestover. Dermed kan «klimaflyktningene» fra Svartehavet ha startet overgangen fra den neolitiske tid (bondesteinalder/tidlig steinalder) til den mesolitiske tid (middelsteinalderen) i Europa.

– Vi tror at samfunnene helt øst i Europa, som hadde lært seg å dyrke jorden og å lage potter, tok med seg kulturen sin inn i Europa når de flyttet fra vannmassene, sier Turney.


Kilder:

http://historisk.wordpress.com/2007/11/07/da-verden-druknet-noas-flom/

http://www.forskning.no/Artikler/2007/november/1195494961.73

Advertisements

16 kommentar to “Har historien om Noas ark rot i virkeligheten?”

  1. Dette er interessant. Jeg har tidligere fått med meg at det har vært en gigantisk flom, såvidt jeg husker kan det blant annet leses ut av leiravsetninger, og det er beskrevet flere steder.
    Så er det mytedelen: Dette med mannen som bygde båten, som kom seg unna, og fikk med seg dyrene. Den delen bringer oss over i troens verden, for for denne delen av historien finnes det ikke «bevis». Og myter, eller mytiske historier, har en tendens til å kunne ligne hverandre fra kultur til kultur, og særlig dersom kulturene har opplevd det samme fenomenet, som flommen i dette tilfellet.
    En meget god artikkel (som den forrige også, dette med den tyske bibelen hadde jeg ikke hørt om tidligere)

  2. Til Genese: Ja, jeg tror jeg mennesker synes dette er interresant, uavhengig av livssyn. Selvsagt er det deler av historien om Noas ark som ikke har grunnlag i det man har funnet i vitenskapen..men tanken om at man i det hele tatt skulle funnet ut noe tilsvarende likt, var utenkelig bare for kort tid siden. Takk, godt at innleggene leses med interesse.

  3. Når historien fortelles i andre tradisjoner, heter det altså mytologi. Når historien fortelles i Bibelen, er den Guds Ord.

    Vi hadde kommet et stykke videre om vi kunne erkjent at tidlig GT-stoff er mytologisk.

    Jeg leste for øvrig et sted at noen lurer på om fortellingen om Moses som delte Rødehavet og Faraos soldater som druknet, har bakgrunn i det vanvittige vulkanutbruddet som skapte dagens Santorini i Kykladene. Tsunamien førte først tl at vannet trakk seg tilbake i Nildeltaet, slik at israelittene kunne passere, så kom det tilbake og feiet med seg farao.

    Samtidig gikk den minoiske kulturen på Kreta under.

  4. Til Ivar: Historien kan også være mytologi i Bibelen. Jeg er åpen for at dette kan tolkes forskjellig..for meg personlig er ikke detaljene så uhyre viktig. Det er ikke engang viktig om historien faktisk har funnet sted (men en del ny informasjon tyder jo at den kan ha oppstått som jeg har skrevet). Det essensielle for meg personlig er budskapet i teksten.

    Det andre du fortalte om her var forresten særs interresant. Det var nytt for meg.

  5. Jeg tror kilden var National Geographic, men jeg husker ikke helt i farten.

  6. Regnbuen omtales første gang i Bibelen i beretningen om den pakten Gud inngikk med Noah og hans etterkommere etter at de kom ut av arken etter vannflommen.

    1Mo 9: 8–17
    8 Og Gud sa videre til Noah og til hans sønner, som var sammen med ham: 9 «Og jeg, se, jeg oppretter min pakt med dere og med DERES avkom etter dere 10 og med hver levende sjel som er hos dere, blant fugler, blant husdyr og blant alle jordens levende skapninger som er hos dere, fra alle som gikk ut av arken, til hver levende skapning på jorden. 11 Ja, jeg oppretter herved min pakt med dere: Aldri mer skal alt kjød bli utslettet ved en vannfloms vannmasser, og aldri mer skal det komme en vannflom som ødelegger jorden.»

    12 Og Gud tilføyde: «Dette er tegnet på den pakt som jeg oppretter mellom meg og dere og hver levende sjel som er hos dere, for alle generasjoner til uavgrenset tid. 13 Min regnbue setter jeg herved i skyen, og den skal tjene som et tegn på pakten mellom meg og jorden. 14 Og det skal skje at når jeg fører en sky over jorden, da skal regnbuen sannelig vise seg i skyen. 15 Og jeg skal visselig komme i hu min pakt, som er mellom meg og dere og hver levende sjel blant alt kjød; og aldri mer skal vannmassene bli til en vannflom som ødelegger alt kjød. 16 Og regnbuen skal komme i skyen, og jeg skal visselig se den og komme i hu den pakt som varer til uavgrenset tid mellom Gud og hver levende sjel blant alt kjød som er på jorden.»

    17 Og Gud gjentok for Noah: «Dette er tegnet på den pakt som jeg herved oppretter mellom meg og alt kjød som er på jorden.»

    Det flotte synet av regnbuen må i seg selv ha gitt Noah og hans familie en følelse av ro og fred.

    • tor-dahlberg Says:

      15 Og jeg skal visselig komme i hu min pakt, som er mellom meg og dere og hver levende sjel blant alt kjød; og aldri mer skal vannmassene bli til en vannflom som ødelegger alt kjød.

      Se de «kristnes» avgud måtte ha noe som skulle friske opp hans hukommelse.

      Dette er unødvendig for Jesu FAR, slutt med å spre deres løgner om FADEREN.

      tor

  7. Hehe, dette var litt vittig – jeg skrev for et par dager siden et innlegg om Noas Ark – og når jeg nå driver litt research til mitt nye blogginnlegg kommer jeg over Tankekorset. Så ser jeg at du har flere blogger – og således kommer jeg over dette blogginnlegget også 😛

    Great minds think alike 😀

  8. Til Samuel: Great minds thin alike. Indeed they do 😛 Hehe

    Ser frem til innlegget ditt! Skal følge med på bloggen din.

  9. […] jeg skulle skrive en gang om Noas Ark og mytologier med fascinerende like historier til denne historien, var det ingenting mer enn […]

  10. […] jeg en gang skulle skrive om Bibelens historie om Noas Ark og mytologier med fascinerende like beretninger, var det ingenting mer naturlig enn å bruke […]

  11. BIBELEN beskriver ikke en båt men en diger farkost bygd som en kasse.
    Med et volum på CA. 70 jernbanevogner.

    Jeg tror virkelig Abrahams gud hadde behov for å berge liv på denne måten, fordi han ikke er i stand til å skape liv, bare død.

    Dette har bibelen vist oss, med 100 foskjelige grusomme historier i GT.

    tor

  12. […] så mens vi dere venter kan dere jo ta et titt på mitt innlegg om Noas Ark – republisert fra Kristendomsbloggen med et par […]

  13. All verdens vitenskap, kan kansje en gang finne spor etter arken.

    Min intresse er å anskueliggjøre at bibelens historie om tømmerarken, kunne la seg gjøre i virkeligheten.

    tor

  14. Jim Kvitfjell Says:

    Arken landet på fjellet Arrarat. Finnes de som mener å ha funnet arken innefrosset i is på toppen av fjellet. Hadde vært interessant å dradd i gang en ekspedisjon for utforsking av dette fjell.

    • Det er funnet noen kjempestore ankerstener med hull i ene enden, for å feste tau i.
      Funnstedet er høyt oppe i Arraratfjellet i Tyrkia.
      De er antagelig funnet første gang for svert lenge siden, da det er hugget flere kristne kors i dem.
      Men uroligheter på disse kanter har hindret forskere i å komme dit.
      Men nu er veien åpenet av Tyrkiske myndigheter, og tilgjengelig for turisme.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: