Er jorden universets sentrum likevel?

Skrevet av Red.

Den kopernikanske revolusjon for 500 år siden var et paradigme i vitenskapen, som i ettertid har blitt ansett som en viktig seier for ateistene. Men teorien om at jorden er universets midtpunkt har blitt gjeninnført av to norske vitenskapsmenn, på grunn av en annen problemstilling innen kosmologien. Vitenskap er morsomt.

Nå skal man selvsagt ikke være for skråsikker i noe som helst på dette vanskelige området her. Vi kan komme frem til i fremtiden at sentrum-teorien ikke holder vann, og uansett hva vi lander på er det ikke et bevis hverken for ateisme eller teisme. Men det er klart at det kan virke pussig at et univers skal ha akkurat vår galakse som midtpunkt, om det har blitt til ved en tilfeldighet. Veldig, veldig pussig.

Puslebrettet man prøver å finne brikkene til er følgende: Hvordan kan det ha seg at universet utvider seg raskere jo lengre ut man kommer? Ut fra tyngdekraftsloven burde vi forvente at universet utvider seg saktere etter som tiden går, fordi tyngdefeltet fra massen som finnes i universet, forsøker å bremse utvidelsen. Men det motsatte er altså tilfelle.

Øystein Elgarøy i AstroNytt skriver bl.a dette:

“De norske fysikerne Øyvind Grøn, Håvard Alnes og Morad Amarzguioui lagde for et par år siden en relativt enkel modell der supernovadataene forklares uten noen mørk energi eller akselerasjon. I modellen deres befinner vi oss nær sentrum av et kuleformet område i universet, med radius på noen hundre millioner lysår, der tettheten er lavere enn i området utenfor. At tettheten er lavere, betyr at nedbremsingen av universets ekspansjon er mindre effektiv innenfor denne boblen enn utenfor, og dette er nok til å forklare hvorfor supernovaene er mer lyssvake enn vi skulle forvente. I stedet for mørk energi kan altså det vi ser skyldes at vi befinner oss nær universets sentrum!

Det ville være litt av en skjebnens ironi dersom vi nesten fem hundre år etter den kopernikanske revolusjon skulle ende opp nær universets sentrum igjen. Av denne grunnen er det vanskelig å ta modellen helt alvorlig, selv om det selvsagt ikke er noe godt argument mot den at vi ikke skulle forvente å være i sentrum av universet.(..)”

Vel, vanskelig å ta alvorlig eller ikke, den som lever får se