Hvor er Helvete?
Skrevet av Vegard Andersen
http://vegardandersen.blogspot.com/
I boken En guddommelig åpenbaring av helvete av Mary Baxter hevdes det at Jesus var i jordens indre i tre dager og tre netter og forkynte for menneskene der. Hun sier at en del av jordens indre var Abrahams skjød (fang). Det vil si den del av jordens indre, der de rettferdige oppholdt seg. Hun sier at Jesus tok med seg disse til Paradis. Stedet der Abrahams skjød hadde vært før, ble fylt med ild og svovel etter at disse hadde blitt tatt med opp til Paradis. I den andre delen var de som er i forvaring til straffen på dommens dag. Disse skildringer stemmer godt overens med Bibelen:
Mat 12,40: For slik profeten Jona var i den store fiskens buk i tre dager og tre netter, slik skal Menneskesønnen være i jordens dyp i tre dager og tre netter.
1.Pet 3,18-19: Med kroppen døde han, men ved Ånden ble han gjort levende, og i Ånden gikk han bort og forkynte for åndene som var i fangenskap.
1.Pet 4,6: Derfor ble evangeliet forkynt også for de døde, for at de som i kroppen ble dømt slik mennesker dømmes, ved Ånden skulle leve, slik Gud lever.
2.Pet 2,9: Herren vet altså å fri de gudfryktige ut av prøvelser, men holder de urettferdige i forvaring til straffen på dommens dag,
Luk 23,42-43: Så sa han: «Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!» Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i Paradis.»
Luk 16,19-31: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans. Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. ‘Far Abraham,’ ropte han, ‘forbarm deg over meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’ Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.’ Da sa den rike: ‘Så ber jeg deg, far, at du sender ham til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.’ Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene, de får høre på dem.’ Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’ Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’»
4.mos 16,30-33: Men hvis Herren gjør noe nytt og uhørt, hvis jorden åpner sitt gap og sluker dem og alle deres, så de går levende ned til dødsriket, da skal dere vite at disse menn har ringeaktet Herren.» Ikke før var Moses ferdig med å tale, så revnet jorden under dem. Den åpnet sitt gap og slukte både dem og deres boliger, alle som holdt med Korah, og all deres eiendom. De og alle som hørte dem til, fór levende ned til dødsriket, og jorden skjulte dem. Slik ble de utryddet av menigheten.
Det påstås at noen forskere i Russland gravde en mikrofon dypt ned i jorden og at denne tok opp ca 30 sekunder med lyd fra Helvete. Dette er et ganske kjent lydklipp:
Å skrive en bok om at man har vært i Helvete, er en sikker suksess. Mary Baxter er sikkert en rik dame idag. Hun har nok solgt enorme mengder av boken sin. Den er ganske kjent.
Derfor bør man være en smule skeptisk til om hennes historie virkelig er sann. Det er enkelt å skrive en bok, som passer med Bibelen, om Helvete.
På samme måte skal man være skeptisk til lydopptaket fra Helvete. Det er enkelt å samle en gjeng med skuespillere som skriker.
Uansett er Helvete et forferdelig sted. Og Bibelens budskap tyder på at Helvete er noen kilometer under føttene våre. Det er veldig spesielt å tenke på.
mars 24, 2008 kl. 9:55 pm
Hei Vegard! Jeg vet ikke helt hva jeg skal tenke om dette Helvete jeg. Skal man tro f.eks bibleinfo.com så er jo Helvete en tilstand, ikke et sted. Og det går ikke ut på noen evig pine, men snarere tvert i mot en tilintetgjørelse av sjelen. Hevder de. Og så er det vel dette skillet noen gjør også mellom dødsriket og Helvete?
Jeg kopierer fra http://no.bibleinfo.com/topics/topic.html?id=124
“Helvete
Syndens lønn er døden, ikke evig pine. Det står i Bibelen, Romerne 6,23. Syndens lønn er døden, men Guds nådes gave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.
De onde skal dø, ikke pines i all evighet. Det står i Bibelen, Salmene 37,20. Men de gudløse går til grunne. Som blomsterprakten på marken forsvinner Herrens fiender, de blitt borte som røk.
Ved tidens ende skal de onde brennes bort, og ingenting vil være igjen. Det står i Bibelen, Malaki 4,1. Se, dagen kommer, den brenner som en ovn. Alle frekke og ugudelige skal da være som halm, og dagen som kommer, skal brenne dem opp, sier Herren, Allhærs Gud, så verken rot eller gren blir igjen.
Da Kristus snakket om evig straffedom var det snakk om straff med evige følger, altså evig død. Det står i Bibelen, Matteus 25,46. Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.
Sodoma og Gomorra ble utsatt for evig ild men de brenner ikke i dag. Det står i Bibelen, Judas 7. Et annet eksempel er Sodoma og Gomorra og deres nabobyer, hvor folk levde i hor likesom disse englene, og i unaturlige lyster. Nå ligger de der som et eksempel på straffen i en evig ild.
Straffens ild er uslokkelig, men når det ikke er mer å brenne opp, vil ilden slokne. Det står i Bibelen, Matteus 3,12. Han har kasteskuflen i hånden og skal rense kornet på treskeplassen. Hveten sin skal han samle i låven, men agnene skal han brenne opp med ild som aldri slokner. I Jeremia 17,27 står det: Men vil dere ikke lyde meg og holde hviledagen hellig, men kommer med bører inn gjennom Jerusalems porter på sabbatsdagen, da setter jeg ild på portene. Den skal fortære borgene i Jerusalem og skal ikke slokne.
Hele verden vil bli renset i ild. Det står i Bibelen, 2. Peter 3,10. Herrens dag skal komme som en tyv. Da skal himmelen forgå med et drønn, elementene skal komme i brann og oppløses, og jorden og alle gjerninger som er gjort på jorden, skal komme fram i lyset.
Hvem blir tilintetgjort i ildsjøen? Det står i Bibelen, Åpenbaringen 20,15. Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.
Helvete er en hendelse, ikke et sted. Det står i Bibelen, Åpenbaringen 20,9. De drog opp på jordens høyslette og omringet de helliges leir og den elskede by. Men ild falt ned fra himmelen og fortærte dem.”
Og for å være ærlig finner jeg det litt ubehagelig og upassende at vi i det hele tatt skal fokusere på dette. Jeg vil heller fokusere på Guds kjærlighet og nåde fordi det er det som gir en reell motivasjon for å gjøre gode ting i mitt liv. Og i forhold til relasjoner. Fokuserer vi for mye på det negative, tror jeg det, i hvert fall for mange da, vil ha en dårlig innvirkning på ens eget tankesett i hverdagen.
Men jeg syntes ikke jeg hadde noe godt grunnlag for å nekte deg å få publisert dette emnet. De som synes emnet er interresant må jo gjerne lese og diskutere om de ønsker det.
mars 25, 2008 kl. 2:46 am
Jeg velger å bare lese det som står i Bibelen og tro det.
Følgende bibelvers er et fint eksempel:
Mark 9,47-48: Og om øyet ditt lokker deg til fall, så riv det ut! Det er bedre for deg å gå enøyd inn i Guds rike enn å ha begge øyne og bli kastet i helvete, der marken som eter dem, ikke dør og ilden ikke slukner.
Jeg tror ikke Jesus sier disse tingene uten at det beskriver en realitet.
Jeg har forøvrig skrevet en annen post om Helvete på bloggen min: http://vegardandersen.blogspot.com/2007/10/helvete_25.html
mars 25, 2008 kl. 7:32 am
Er Helvete noen kilometer under føttene våre? Kan vi i så fall være så uheldige å grave oss ned dit når vi f.eks. graver etter olje? Og hva da med Himmelen? Er den noen kilometer over oss? Når kan vi i så fall sende et romskip dit? Nei, å tenke på Himmel og Helvete som så konkrete steder tror jeg bærer galt av sted. Vi snakker nok om en helt annen dimensjon enn den vi kjenner til.
mars 25, 2008 kl. 5:24 pm
Det er mulig du har rett. Men skal man tolke det som står i Bibelen , så tyder ting på at det nåværende Helvete kan være i jordens indre. (Kanskje mer enn noen kilometer.
)
Hvor Himmelen er det står det ingenting om i Bibelen.
Det er et godt poeng det du nevner om vi kan komme oss til Helvete ved å grave oss ned eller ta romskip til Himmelen.
Jeg tror selvfølgelig ikke at det er mulig. Hvis det er sånn at Helvete er i jordens indre, så har Gud selvfølgelig på forhånd sørget for at menneskeheten ved sin teknologi aldri kommer til å klare å grave seg ned til Helvete.
mars 25, 2008 kl. 6:42 pm
Når åpenbaringen da skriver
“Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer.”
Hvor ble det av helvete da tro..? Kanskje det ligger håp her? Helvete fantes ikke mer
Nei – helt ærlig er livet etter døden noe jeg bruker svært lite energi på. Det er livet her og nå som teller. Og i livet etter døden er det GUD som rår.
mars 25, 2008 kl. 8:14 pm
Finner det jo “litt” merkelig at det ikke finnes flere opptak da. Dersom forskere virkelig hadde tatt opp dette så tipper jeg de hadde undersøkt stedet litt nærmere og ikke nøyd seg med et 30 sekunders opptak. Men for all del, folk får tro hva de vil.
mars 26, 2008 kl. 5:21 pm
Til Siw: Det kommer et nytt helvete:
Johannes Åpenbaring 20,14-15: Så ble døden og dødsriket kastet i ildsjøen. Og ildsjøen, det er den annen død. Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.
Til Dag Ivar: Ja klart. Lydopptaket var mest ment som en illustrasjon på Helvete og ikke som et vitenskapelig bevis på at Helvete finnes i jordens indre.
Jeg er meget skeptisk til at det virkelig var skrik fra Helvete vi hører på klippet der.
Jeg er heller ikke sikker på at Helvete finnes i jordens indre. Men det som står i Bibelen tyder på at det gjør det.
mars 26, 2008 kl. 8:24 pm
hello everybody. my Norwegian is not good but it seems like a very nice web site. thanks
juni 1, 2008 kl. 1:22 am
Tja…
dersom du virkelig graver deg nedover i bakken og kommer dypt, så… blir det jo faktisk, rent videnskaplig, varmere og varmere… det blir helvetes hett! om en kan si det sånn.
Såvidt jeg kan se av de bibelsitatene er det kun varme det er snakk om,… så sterk varme at det er skrekkelig vondt..
Så dersom vi da tenker over at alle religionene har sterke forestillinger om det vi møter etter døden… og at den sterkeste helvetestroen var i førromerriket, før kristendommen, ja, at Dantes helvete er slik folketroen var,
så vet vi at helvete og djevelen har vært en viktig del av folketradisjonen.
Kristendommen nevner altså svært få ganger dette skrekkens sted, og våre forestillinger går selvsagt til folketradisjonen for å krydre våre bilder.
Om vi da legger et par ord til ved siden av dette:
At vår Gud er en fortærende ild..
og at gud er kjærlighet….
og at kjærligheten er sterkere enn døden…
Så forstår vi at det er Gud vi ikke kan tåle å være nær…
ilden er Guds natur. Kjærligheten er Guds natur.
Så hva da, når mennesket dør og sjelen vender tilbake til Gud som gav den? Møter vi da Guds kjærlighet eller Guds fortærende ild….
Dette, å være sammen med Gud, er den historien vi begynte i Eden. Det fortelles hvordan vi ble skilt fra Gud, vi “dør”, støtes ut av paradiset, og er ikke lenger i sorgfri vandring sammen med Gud i hagen.
Det er denne adskiltheten vi “arver”, arvesynden.
Det er denne adskiltheten Gud forenet igjen, i påsken.
Han ble menneske og viste en kjærlighet som er sterkere enn døden.
I de gamle påskesangene sang vi at død er døden og at Helvete bever…… mens vi levende så ham i hagen…..
juni 1, 2008 kl. 9:01 am
For å si det tydeligere:
Kristendommen fant ikke på Helvete, denne forestillingen var svært utbredt lenge før.
Kristendommen avskaffet Helvete, det er dette påsken handler om.
Det er sikkert endel maktmennesker som gjerne bruker Helvetesskremsler for å få kontroll over sjelene,
heldigvis farer de bare med tomme ord! Og her har kristendommen bidratt sterkest til å fjerne grunnlaget for slike maktmennesker. Synd at vi har så mange maktsyke folk.
juni 2, 2008 kl. 1:41 pm
Mennesket er underlagt døden og har ikke en udødelig sjel, men er en sjel. Bibelen sier: «Det første menneske, Adam, ble til en levende sjel.» (1 Kor. 15: 45) Det finnes altså ikke noen «sjel» som lever videre etter at kroppen er død, og det er følgelig ingenting som kan pines etter døden. Men hva kan en så si om ordet «helvete»?
Noen bibeloversettelser gjengir det hebraiske ordet «sheol» og det greske ordet «hades» med «helvete», mens den norske bibeloversettelsen gjengir disse ordene med «dødsriket». Et glossar til en fransk utgave som er basert på Louis Segonds oversettelse, revisjon av 1910, sier under «De dødes oppholdssted»: «Dette uttrykket er en oversettelse av det greske ordet hades, som tilsvarer det hebraiske sheol. Det er det sted hvor de døde befinner seg mellom sin død og sin oppstandelse (Luk. 16: 23; Ap.gj. 2: 27, 31; Åpb. 20: 13, 14). Visse oversettelser har feilaktig gjengitt dette ordet med helvete.»
Det som sies om hades og sheol i Bibelen, kan følgelig ikke brukes til støtte for at det finnes et sted hvor de døde pines. Det som sies om «Gehenna», (som blir brukt i enkelte bibeloversettelse) blir gjengitt med «helvete», kan heller ikke brukes som bevis for at de døde har en bevisst tilværelse og pines. Bibelen sier ikke at Gud vil pine dem som blir kastet i Gehenna, men at han «kan ødelegge både sjel og legeme i helvete [gresk: Gehenna]». (Matt. 10: 28) Ild var det mest virkningsfulle ødeleggelsesmiddel i bibelsk tid, og Gehennas «ild» er derfor et passende symbol på fullstendig ødeleggelse.
Når det gjelder «ildsjøen», som er omtalt i Åpenbaringen 20, blir det i vers 14 vist at denne «sjøen» ikke er en bokstavelig sjø, men at den symboliserer «den annen død». Alle som får erfare «den annen død», vil fortsette å være i dens grep «i all evighet». (Åpb. 20: 10) Legg merke til at vers 14 sier at «døden og dødsriket» selv blir «kastet i ildsjøen». Det er tydelig at døden og dødsriket ikke er bevisste, men at begge deler kan ødelegges, og ilden symboliserer ødeleggelse.
Vi ser således at læren om et brennende helvete ikke er basert på Bibelen. Den er bare et utslag av at menneskene ikke har villet godta det faktum at døden gjør ende på all bevisst tilværelse. Denne læren har framstilt Gud som en grusom Gud, og den har skjult hva han ønsker å gjøre for dem som han godkjenner. Gud ønsker ikke at noen skal tjene ham av frykt for en forferdelig straff, men av kjærlighet til ham. (Jer 9: 24; Sl. 97: 10; 119: 104, 128, 163; 1 Joh. 4: 8—12) Kjærlighet vil i langt høyere grad enn frykten for straff få folk til å avholde seg fra å gjøre det som er galt. (Rom. 13: 8—10) Gud holder muligheten til å vinne evig liv fram for dem som ønsker å behage ham. Millioner av mennesker vil få mulighet til å benytte seg av denne anledningen ved at de blir oppreist fra de døde. — Joh. 5: 28, 29; 17: 3.
juni 2, 2008 kl. 2:46 pm
Til Sarah: Det var virkelig interresant
Kunne jeg lagt ut det som et innlegg på siden?
juni 2, 2008 kl. 3:50 pm
Til Red.
Ja, det kan du. I slutten av avsnitt 3 (der hvor smileansiktet er) skal det stå Matteus 10:28.
juni 2, 2008 kl. 4:22 pm
Sjẹol
Menneskehetens felles grav – ikke et bestemt gravsted eller en bestemt grav (hebr. qẹver, Dom 16: 31; qevurạh, 1Mo 35: 20) og heller ikke en enkelt gravhaug (hebr. gadhịsj, Job 21: 32), men graven mer generelt.
Det har vært framsatt flere forslag med hensyn til hva det hebraiske ordet sje’ọl er avledet av, men det ser ut til at det er avledet av det hebraiske verbet sja’ạl, som betyr «spørre, be, anmode». Samuel Pike sier i A Compendious Hebrew Lexicon at Sjeol er «de dødes felles oppholdssted eller område, kalt slik på grunn av gravens umettelighet – det er som om den alltid ber om eller krever flere». (Cambridge 1811, s. 148) Sjeol er således det sted (ikke en tilstand) som ber om eller krever alle uten forskjell, idet det tar imot menneskehetens døde. – 1Mo 37: 35, fotn.; Ord 30: 15, 16.
Det hebraiske ordet sje’ọl forekommer 65 ganger i den massoretiske tekst og er i de fleste norske bibeloversettelser gjengitt med «dødsriket». I King James Version er det oversatt 31 ganger med «hell» (helvete), 31 ganger med «grave» og 3 ganger med «pit». Den katolske Douay-oversettelsen gjengir ordet 63 ganger med «hell», 1 gang med «pit» og 1 gang med «death». Dessuten forekom sje’ọl i Jesaja 7: 11 i den opprinnelige hebraiske tekst, og det ble her gjengitt med «Hades» i de gamle greske oversettelsene av Aquila, Symmachos og Theodotion. – Se fotn.
Det finnes ikke noe norsk ord som gjengir den presise betydningen av det hebraiske ordet sje’ọl. I forbindelse med bibeloversettelsenes bruk av ordet «helvete» sier Collier’s Encyclopedia (1986, bd. 12, s. 28): «Ettersom Sjeol i gammeltestamentlig tid ganske enkelt betegnet de dødes tilholdssted for alle uten forskjell, er ordet ’helvete’, slik det oppfattes i dag, ingen vellykket oversettelse.» I en del nyere oversettelser er ordet ganske enkelt transkribert.
Encyclopædia Britannica (1971, bd. 11, s. 276) sier om Sjeol: «Sjeol lå et eller annet sted ’under’ jorden. . . . De døde befant seg verken i en tilstand av pine eller i en tilstand av glede. Sjeol var verken forbundet med lønn for de rettferdige eller straff for de onde. Gode og onde, tyranner og helgener, konger og foreldreløse, israelitter og hedninger – alle sov samme sted uten å vite om hverandre.»
Den greske læren om menneskesjelens udødelighet vant riktignok i senere århundrer innpass i jødisk religiøs tenkning, men Bibelen viser at Sjeol står for menneskehetens felles grav, et sted hvor de døde ikke vet noen ting. (For 9: 4–6, 10) De som befinner seg i Sjeol, verken priser eller nevner Gud. (Sl 6: 4, 5; Jes 38: 17–19) Det kan likevel ikke sies at Sjeol ganske enkelt representerer ’den tilstand å være atskilt fra Gud’, for Bibelen viser at Sjeol «er for Guds øyne», og at Gud i en viss forstand ’er der’. (Ord 15: 11; Sl 139: 7, 8; Am 9: 1, 2) Derfor kunne Job, i sin lengsel etter å bli befridd for sine lidelser, be om at han måtte få komme til Sjeol og senere bli husket av Gud og bli kalt ut derfra. – Job 14: 12–15.
Overalt i de inspirerte skrifter blir Sjeol forbundet med død, ikke med liv. (1Sa 2: 6; 2Sa 22: 6; Sl 18: 4, 5; 49: 7–10, 14, 15; 88: 2–6; 89: 48; Jes 28: 15–18; sml. også Sl 116: 3, 7–10 med 2Kt 4: 13, 14.) Det blir omtalt som ’mørkets land’ (Job 10: 21) og som «stillheten». (Sl 115: 17) Abel var tydeligvis den første som kom til Sjeol, og siden den tiden har utallige millioner mennesker dødd og i likhet med ham gått til hvile i jordens støv.
På pinsedagen i år 33 siterte apostelen Peter fra Salme 16: 10 og anvendte det som står der, på Kristus Jesus. Da Lukas siterte Peters ord, brukte han det greske ordet haides og viste derved at Sjeol og Hades står for det samme, nemlig menneskehetens felles grav. (Apg 2: 25–27, 29–32) Under Jesu Kristi tusenårige styre vil Sjeol, eller Hades, bli tømt og tilintetgjort ved at alle som befinner seg der, blir oppreist fra de døde. – Åp 20: 13, 14.
Jona og Sjeol.
I beretningen om Jona står det at «Jona [bad] til sin Gud fra fiskens indre og sa: ’Ut av min trengsel ropte jeg til Gud, og han begynte å svare meg. Fra Sjeols buk ropte jeg om hjelp. Du hørte min røst.’» (Jon 2: 1, 2) Det er tydelig at Jona sammenlignet fiskens indre med Sjeol. Han var så godt som død inne i fisken, men Gud utfridde ham av gravens dyp, eller fra Sjeol, ved å bevare ham i live og sørge for at fisken spydde ham ut. – Jon 2: 6; jf. Sl 30: 3.
Jesus sammenlignet det at Jona var i fiskens buk, med det som skulle skje med ham selv, da han sa: «For akkurat som Jona var i den veldige fiskens buk i tre dager og tre netter, så skal Menneskesønnen være i jordens hjerte i tre dager og tre netter.» (Mt 12: 40) Jesus brukte ikke her ordet «Sjeol» (Hades), men i gjengivelsen av Peters tale på pinsedagen, der Peter omtalte Jesu død og oppstandelse, er ordet «Hades» brukt. – Apg 2: 27.
Angående ordet «Sjeol» sier Brynmor F. Price og Eugene A. Nida: «Ordet forekommer ofte i Salmene og i Jobs bok og refererer til det sted alle døde kommer til. Det blir framstilt som et mørkt sted uten nevneverdig aktivitet. Det er et sted som alle uten forskjell kommer til, så ’helvete’ (KJV) er ingen passende oversettelse, ettersom dette ordet henleder tanken på en kontrast i forhold til ’himmelen’ som det sted hvor de rettferdige oppholder seg etter døden. I en viss forstand er ’graven’ i allmenn betydning en nærliggende oversettelse, bortsett fra at Sjeol er mer en massegrav hvor alle de døde oppholder seg. . . . Bruken av dette bildet er kanskje blitt betraktet som passende her [i Jona 2: 2] i betraktning av at Jona var sperret inne i fiskens indre.» – A Translators Handbook on the Book of Jonah, 1978, s. 37.
juni 2, 2008 kl. 4:30 pm
Til Sarah: Skulle jeg tatt med det siste der også? Hva skal innlegget ditt hete da?
juni 2, 2008 kl. 5:49 pm
Hei igjen Red. Jeg har skrevet litt mere i innlegget + lagd en overskrift. Jeg veit ikke helt hva du er ute etter/ønsker, så du kan ta med hele/deler av innlegget.(Kanskje innlegget blir litt for langt slik det er nå?)
Hvis du tror innlegget om sjeol er av interesse for andre så kan du poste det.
Hva er det bibelske syn?
Finnes det et brennende helvete?
Læren om pine etter døden blir forfektet av de største religionssamfunnene i kristenheten og også av hinduene, buddhistene og muhammedanerne.
Ifølge katolikkene «vil den syndige sjel umiddelbart etter døden bli hjemsøkt av» helvetes pinsler. (The Catholic Encyclopedia for School and Home) Augustana, de lutherske kirkers viktigste bekjennelsesskrift, sier at «de ugudelige mennesker og djevlene skal han [Kristus] fordømme til å pines uten ende». Buddhistene tror at det finnes både varme og kalde helveter? Ifølge deres lære blir de som kommer til et av de varme helvetene, skåret i stykker og så brakt tilbake til livet bare for å få den samme straffen. Om den muhammedanske oppfatning angående hva som skjer i helvete, leser vi: «De skal leve ’i hete luftstrømmer og kokende vann og en skygge av beksvart røyk’. De ’skal stekes på en brennende ild, skal få drikke fra en kokende kilde! ingen føde skal de få, bortsett fra den motbydelige torn, som ikke vil fete dem og ikke hjelpe mot sulten’. De skal bli der i uminnelige tider. De skal hverken smake eller drikke noe kaldt.» — Encyclopædia of Religion and Ethics.
Læren om helvete er basert på den oppfatning at noe, en «sjel», fortsetter å leve etter at kroppen er død. Alt etter hva slags liv et menneske har levd, kommer så sjelen til et sted med velsignelse eller et sted med pine, mener en.
Det har vært hevdet at truselen om helvete får folk til å avholde seg fra å begå forbrytelser. M’Clintock og Strongs Cyclopædia sier (idet Knapps Christian Theology blir sitert): «Å true med en virkelig straff har langt større virkning både på de kultiverte og de ukultiverte når det gjelder å avholde dem fra å begå forbrytelser, enn å forkynne og få folk til å vente bare de naturlige følger av synd, hvor forferdelige de enn måtte være.»
Men har læren om helvete avholdt folk fra å begå forbrytelser? Historien viser at de ivrigste talsmenn for helveteslæren har vært blant dem som har begått noen av de verste forbrytelser mot menneskeheten. Det var for eksempel menn som trodde på helveteslæren, som sto bak inkvisisjonens og korstogenes tortur og grusomheter. Og troen på helvete avholdt på ingen måte folk fra å begå de verste ugjerninger under de to verdenskrigene.
Hva så med grunnlaget for troen på evig pine i helvete? Ingen kan framholde vitenskapelige eller andre beviser for at en «sjel» lever videre når legemet dør. Det en selv kan se når døden inntreffer, bekrefter Bibelens ord: «Det går menneskenes barn som det går dyrene; . . . som den ene dør, så dør den andre, og én livsånde har de alle; . . . De farer alle til ett sted; de er alle blitt til av støvet, og de vender alle tilbake til støvet.» — Pred. 3: 19, 20.
Den oppfatning at «sjelen» lever videre etter døden, er således et spørsmål om «tro». Men har denne tro et sikkert grunnlag?
Hvis mennesket har en usynlig, udødelig sjel som lever videre etter legemets død, kan mennesket bare ha kjennskap til sjelens eksistens ved hjelp av en guddommelig åpenbaring. De som godtar Bibelen som Guds åpenbaring til menneskene, burde derfor kunne vise at de har støtte for sin tro i den, ikke sant? Kan så de som tror på menneskesjelens udødelighet, gjøre det? Undersøk kjensgjerningene og se etter i din egen bibel.
Ordene «udødelig» og «udødelighet» blir aldri brukt i forbindelse med menneskesjelen i Bibelen. Men vi leser: «Den sjel, som synder, den skal dø.» — Esek. 18: 4, eldre norsk overs.
Mennesket er underlagt døden og har ikke en udødelig sjel, men er en sjel. Bibelen sier: «Det første menneske, Adam, ble til en levende sjel.» (1 Kor. 15: 45) Det finnes altså ikke noen «sjel» som lever videre etter at kroppen er død, og det er følgelig ingenting som kan pines etter døden. Men hva kan en så si om ordet «helvete»?
Noen bibeloversettelser gjengir det hebraiske ordet «sheol» og det greske ordet «hades» med «helvete», mens den norske bibeloversettelsen gjengir disse ordene med «dødsriket». Et glossar til en fransk utgave som er basert på Louis Segonds oversettelse, revisjon av 1910, sier under «De dødes oppholdssted»: «Dette uttrykket er en oversettelse av det greske ordet hades, som tilsvarer det hebraiske sheol. Det er det sted hvor de døde befinner seg mellom sin død og sin oppstandelse (Luk. 16: 23; Ap.gj. 2: 27, 31; Åpb. 20: 13, 14). Visse oversettelser har feilaktig gjengitt dette ordet med helvete.»
Det som sies om hades og sheol i Bibelen, kan følgelig ikke brukes til støtte for at det finnes et sted hvor de døde pines. Det som sies om «Gehenna», (som blir brukt i enkelte bibeloversettelse) blir gjengitt med «helvete», kan heller ikke brukes som bevis for at de døde har en bevisst tilværelse og pines. Bibelen sier ikke at Gud vil pine dem som blir kastet i Gehenna, men at han «kan ødelegge både sjel og legeme i helvete [gresk: Gehenna]». Matt. 10: 28 .Ild var det mest virkningsfulle ødeleggelsesmiddel i bibelsk tid, og Gehennas «ild» er derfor et passende symbol på fullstendig ødeleggelse.
Når det gjelder «ildsjøen», som er omtalt i Åpenbaringen 20, blir det i vers 14 vist at denne «sjøen» ikke er en bokstavelig sjø, men at den symboliserer «den annen død». Alle som får erfare «den annen død», vil fortsette å være i dens grep «i all evighet». (Åpb. 20: 10) Legg merke til at vers 14 sier at «døden og dødsriket» selv blir «kastet i ildsjøen». Det er tydelig at døden og dødsriket ikke er bevisste, men at begge deler kan ødelegges, og ilden symboliserer ødeleggelse.
Vi ser således at læren om et brennende helvete ikke er basert på Bibelen. Den er bare et utslag av at menneskene ikke har villet godta det faktum at døden gjør ende på all bevisst tilværelse. Denne læren har framstilt Gud som en grusom Gud, og den har skjult hva han ønsker å gjøre for dem som han godkjenner. Gud ønsker ikke at noen skal tjene ham av frykt for en forferdelig straff, men av kjærlighet til ham. (Jer 9: 24; Sl. 97: 10; 119: 104, 128, 163; 1 Joh. 4: 8—12) Kjærlighet vil i langt høyere grad enn frykten for straff få folk til å avholde seg fra å gjøre det som er galt. (Rom. 13: 8—10) Gud holder muligheten til å vinne evig liv fram for dem som ønsker å behage ham. Millioner av mennesker vil få mulighet til å benytte seg av denne anledningen ved at de blir oppreist fra de døde. — Joh. 5: 28, 29; 17: 3.