Pinsebevegelsens lære om Second Blessing er ubibelsk

Skrevet av Ørn Myhre

Jeg har lyst til å dele min historie fra et kristent miljø med leserne. Ved å gjøre dette så håper jeg det kan være til hjelp for andre der ute som har opplevd det samme, eller som kjenner mennesker som har opplevd det samme. Det er altid så mye enklere om man vet at man er flere.

Da jeg ble frelst, så ble jeg frelst uten å ha en menighet å gå i. Jeg søkte i mange forskjellige, men det var liksom ingen som jeg følte passet for meg. Den gangen så var jeg helt ny og hadde veldig få kunnskaper om bibelen og om den kristne tro, så jeg ønsket å finne en menighet som både kunne bli mitt åndelige hjem og en menighet som kunne undervise meg i den kristne tro. Et par ganger gikk jeg i en evangelisk luthersk frikirke menighet og ble tatt veldig godt imot. De skulle ha et alpha kurs som jeg meldte meg på, men siden jeg var den eneste påmeldte så ble det avlyst. Dette og det faktum at den menigheten plutselig sto uten pastor gjorde at jeg søkte videre for å finne en annen menighet.

Valget mitt falt da på den lokale pinsemenighet. Jeg fikk lyst til å gå der fordi de menneskene som gikk der virket så glade og så ut som om de tok så godt vare på hverandre, så det var et miljø jeg ønsket å bli en del av. I denne menigheten ble jeg troendes døpt og innmeldt som medlem, men desverre så kunne ikke de tilby noen alpha kurs eller annen opplæring i den kristne tro. Den forkynnelsen som var i den menigheten var grei nok for de som hadde et godt kjennskap til bibelen fra før, men for meg som var helt ny, så ble det meste uforståelig kaanan tale. Jeg trengte å lære meg de grunnleggende sannhetene i den tro jeg var frelst inn i, så jeg begynte da å søke i andre kilder mens jeg gikk fast i denne pinsemenigheten.

Mine kilder for opplæring i den kristne tro ble internett, kristne bøker og kristne tv stasjoner. Når jeg nå ser tilbake på den tiden, så ser jeg at mye av den forkynnelsen jeg fikk gjennom disse kildene kom fra mennesker som sannsynligvis ikke har åpnet bibelen i sitt liv. Pg.a denne forkynnelsen, så ble jeg ledet ut i en periode i mitt liv hvor jeg utviklet en tro som ble veldig lovisk. Jeg trodde fremdeles jeg var frelst av nåde, men jeg hadde ikke helt fått tak på den kristne frihet som jeg var frelst inn i.

Min oppfattelse av det kristne liv var at jeg måtte streve for å leve rett etter jeg var frelst, ellers så sto jeg i fare for å falle fra nåden. Nå i dag så vet jeg at om jeg bare holder meg nær til Jesus i bønn, bibel og gjennom menigheten, så leder Den Hellige Ånd meg til å leve rett uten at jeg trenger å streve for å gjøre det. Jeg skulle gjerne ha vært foruten denne loviske tiden, og jeg skulle gjerne ønsket at den menigheten jeg gikk i hadde tilbudt en opplæring til de nyfrelste. Men jeg er ikke bitter, fordi selvom det var en tøff tid, så har Herren brukt den tiden til å utvikle meg og min karakter.

Siden jeg var frelst inn i en pinsemenighet, så sto dogmet om second blessing i form av åndsdåpen manifistert ved tungetale veldig klart fremme i miljøet. Jeg husker enda den dagen jeg gikk frem til forbønn for å bli åndsdøpt, jeg var troendes døpt, men hadde enda ikke opplevd åndsdåpen. Ungdomspastoren og halve eldsterådet samlet seg rundt meg og la hendene på meg for å be om at jeg skulle bli åndsdøpt. Jeg husker enda følelsen av å stå der i den sirkelen av mennesker og tenke at jeg ikke kjente noen ting. Det kom ingen ord, ikke falt jeg, ikke kjente jeg noen ting.

Så når de som ba for meg så at ingenting skjedde og de stoppet, så gikk jeg stille og forsiktig ned og satte meg og lurte veldig på hvorfor Gud ikke ville døpe meg i ånd. Jeg fikk ingen undervisning fra de som hadde bedt for meg hvorfor jeg ikke var åndsdøpt og hvorfor det ikke hjalp å be for meg. i den tiden som fulgte, så mistet jeg troen på Den Hellige Ånd. Jeg trodde fremdeles jeg var frelst, og jeg trodde på Jesus og Gud Fader. Men Den Hellige Ånd kunne jeg ikke tro på siden jeg ikke hadde opplevd åndsdåpen.

Så begynte jeg å oppleve Den Hellige Ånd i andre menneskers liv, og det gjorde at jeg begynte å tro på Den Hellige Ånd, men jeg ble overbevist om at det måtte være noe galt i mitt forhold til Gud siden Han ikke ville døpe meg i ånd selvom de andre var døpt i Ånd. Så jeg klamret meg til en tro på Jesus, overbevist om at det var ett eller annet i mitt liv som jeg måtte ordne opp i for å kunne bli åndsdøpt.

Med det så var jeg plutselig kastet tilbake til en lovisk kristendom hvor jeg slet for å bli åndsdøpt, og hvor jeg følte meg som en mindreverdig kristen siden jeg ikke var åndsdøpt og siden ingen i menigheten min kunne fortelle meg hvorfor jeg ikke var åndsdøpt. Tiden gikk og jeg kom ut i en tøff tid i forbindelse med en arbeidskonflikt.

Det ble så tøft en tid at jeg alvorlig overveide selvmord, jeg orket ikke tanken på enda en dag på jobben. I tillegg jobbet jeg nattarbeid, jeg var ekstremt sliten og siden jeg jobbet nattarbeide, så hadde jeg ikke overskudd til å gå på møter mere i menigheten. Jeg hadde uteblitt fra møtene i de siste to månedene pg.a dette, i denne tiden hadde jeg ikke hørt noen ting fra menigheten og pastoren.

Kort fortalt så var jeg utslitt, ensom og iferd med å gi helt opp. Men jeg hadde den tanken i meg at jeg måtte kontakte menigheten og pastoren for å få hjelp, jeg måtte snakke med noen som jeg kunne stole på. Stor var skuffelsen når pastoren min ikke hadde tid til å snakke med meg. Skuffelsen gikk over til raseri, og raseriet gjorde at jeg gikk til eldsterådet i menigheten og fortalte de om situasjonen og gav beskjed om at jeg ikke ville være medlem i en menighet som hadde en pastor som ikke brød seg om sine menighetsmedlemmer.

Jeg meldte meg ut, og på samme tid fikk jeg ny jobb så jeg kom opp fra den dype depresjonen jeg hadde lidd av så lenge. Men fremdeles følte jeg meg som en mindreverdig kristen siden jeg ikke var åndsdøpt. Viktig for meg å understreke at mitt forhold til denne pastoren og menigheten er i dag et ok forhold, jeg har tilgitt de og pastoren.

Jeg er fremdeles uten menighet, men det har mest å gjøre med det at jeg har flyttet sørpå pg.a studier. Høsten 2007 begynte jeg på bachelor utdannelse i praktisk teologi. I løpet av de første 6 månedene så lærte vi bl.a eksegese bibelen. På et slikt studium så er det visse kriterier som stilles til de eksegetene vi henter materiale fra, den enkelte ekseget må ha fremlagt sitt arbeide på en vitenskapelig og konfesjonell nøytral måte.

Stor var derfor min overaskelse når jeg leser flere og flere bøker av eksegeter som sier det samme, det er ingenting i Det nye testamentet som bekrefter dogmet om en second blessing i form av åndsdåp manifistert med tungetale. Iflg.disse eksegetene, så er åndsdåp det som skjer når vi blir døpt i vann på vår egen bekjennelse og tro. De leser grunnteksten slik at vannet blir et bilde på Den Hellige Ånd, så når vi blir senket i vannet så blir vi badet i Den Hellige Ånd. Jada det er også et bilde på å bli begravd og gjenoppstått med kristus, men iflg.disse eksegetene så har dåpshandlingen en dobbel betydning.

Den følelsen av å kunne senke skuldrene å erkjenne at jeg faktisk var åndsdøpt selvom jeg ikke hadde opplevd åndsdåp ved tungetale var en god følelse som ikke kan beskrives. Jeg skjønte at jeg var ingen mindreverdig kristen men jeg hadde fått alt av åndelige velsignelser fra Herren i det øyeblikket jeg ble frelst og døpt, også åndsdåpen. Nå har tungetalen komt hos meg over tid, så den er en viktig del av mitt bønnespråk i mitt lønnkammer.

Om pinsebevegelsen hadde lagt fra seg denne læren om en second blessing som ikke finnes dekning for i bibelen, så hadde jeg blitt spart for mye lidelser. Jeg er ikke bitter, men jeg er litt skuffet over at en bevegelse som påberoper seg bibeltroskap fremdeles har et menneskeskapt dogme som en så stor del av sin teologi. Viktig her å ta med hva eksegetene sier om det som enkelte opplever som åndsdåp. Det betegnes på grunnspråket som en åndsfylde, ikke en åndsdåp. Så den opplevelsen du kanskje har hatt som du har trodd var en åndsdåp var en åndsfylde istedenfor en dåp. Gjør dette din opplevelse mindre ? Det bør den ikke gjøre, fordi det forandrer ikke på noen ting i ditt forhold til Gud.

Du er fremdeles frelst, du har fremdeles opplevd en herlig åndsfylde som har vært med på å berike ditt liv. Men vær så snill og ikke pålegg dine brødre og søstre å søke åndsdåpen, du har ingen rett til å pålegge dine brødre og søstre å streve etter noe som ikke finnes dekning for i bibelen. Skulle du alikavel gjøre det, så ber jeg deg huske på at du da påfører dine brødre og søstre en lidelse som bibelen ikke godkjenner.

Til sist la meg konkludere med hva jeg har lært av dette:

1. Jeg har lært at i frelsen og troendes dåp, så får vi alt vi trenger fra Kristus for å leve det kristne livet. Vi trenger ikke å søke noen åndsdåp, fordi vi har allerede blitt åndsdøpt når vi ble frelst. Men vi trenger å be om en åndsfylde når vi skal gjøre noe som krever ekstra kraft, og det lover bibelen at vi skal få. Kanskje det ikke vil manifistere seg med tungetale, kanskje du ikke vil merke noen ting. Men om du ber om en åndsfylde, og ikke merker noen ting, så skal du bare tro du er blitt fylt så vil du oppleve at du har fått det du trenger for å gjøre det du skal.

2. Jeg har lært at mange menigheter i Norge er innadvendte ukjærlige menigheter. For meg som utdanner meg til å bli pastor, så er det en viktig lærdom å ta med seg så jeg vet hvordan min menighet ikke skal være. Vi er tross alt kalt av Herren til å elske hverandre, og til å bry oss om hverandre og bære hverandres byrder. Dette gjelder til og med for de menneskene vi ikke liker.

Nå sitter du kanskje der og er uenig med meg i dette jeg har sagt om åndsdåp, kanskje du kan henvise til eksegeter og teologer som mener de kan bekrefte åndsdåpen som en second blessing. Jeg vil da be deg om å undersøke hvilken konfesjon dine eksegeter og teologer tilhører, så vil du se at det ikke er alle eksegeter og teologer du kan stole på fordi deres konfesjonelle bakgrunn farger deres eksegese.

Eller kanskje du mener det står i bibelen at Jesus døper med Den Hellige Ånd. Og isåfall så har du helt rett, det står faktisk det. Men da ber jeg deg huske på at bibelen må altid leses kronologisk. Som f.eks når Gud ber Noa bygge en ark, så ser vi litt senere i bibelen at arken er bygget. Dermed vet vi at Guds befaling om arken gjaldt Noa og ikke oss i dag. Og da vet vi at ordene om Jesus som døper med Den Hellige Ånd er sagt på en tid i historien FØR Joels profeti er blitt oppfylt.

Dermed sikter ordene om Jesus til at Jesus skal være den som oppfyller Joels profeti når Han sender Den Hellige Ånd etter sin herligjørelse. Dette ser vi litt senere skje på pinsedag når disiplene blir døpt i Den Hellige Ånd. Men fra den dagen så er Den Hellige Ånd utgitt til alle mennesker som tror og blir frelst, da trenger vi ingen dåp i Den Hellige Ånd som en second blessing fordi den er allerede gitt i frelsen.