Korset – stedet for død, eller noe mer?

Skrevet av red.

Det er noe jeg har tenkt på i det siste som det i grunn er rart over at jeg ikke har grublet over tidligere. Mennesker som ikke deler våre tanker, følelser og opplevelser, har en tendens til å se tingene diametralt motsatt. Dere har sikkert alle opplevd det, eller i minste fått en fornemmelse av at noen har tenkt sånn om noe dere fortalte. Noe som de bare var nødt å ta sterkt avstand fra. Den eneste grunnen var gjerne bare at det føltes så fjernt for dem, noe de ikke kjente seg igjen i. Kanskje var det andre årsaker. Hvem vet.

Jeg har erfart dette. Det har vært frustrerende. Ikke frustrerende som i provoserende, men det ga en følelse av oppgitthet. En lærer med tiden at en ikke kan styre andre mennesker. På den måten kan en kanskje få en ytterst vag fornemmelse av hvordan Gud må ha følt det da mennesket valgte en annen vei enn ham. Og fortsatt til stadighet gjør det, selv om Gud har gitt oss en ny sjanse gjennom sin sønn.

La meg forklare: Jeg har to onkler på morssiden. Den ene tar klart avstand fra kristendom, den andre er jeg mer usikker på. Uansett har begge onklene mine sagt til sin søster – min mor – at min bestefar sammen med sine kirkebekjente bare dyrker døden. For meg er dette noe spesielt å høre, mildt sagt, fordi de med dette kanskje mener å antyde at morfar bare dyrker et menneske som har dødd. Slutt.

Det er imidlertid viktig å legge til at jeg ikke for sikkert kan vite at det var dette onklene mine antydet. Kanskje de siktet til at de eldre bruker alt for mye tid på å besøke graver med forlatte legemer, eller i det hele tatt å tenke på de som har gått forbi det fysiske livet. Det kan godt hende. Uansett hva som egentlig var bakgrunnen for det de sa, var deres uttalelser tankevekkende. For er det ikke nettopp slik vi lett kan definere dem som har tatt i mot Jesus og dem som ikke har det? (om det er folk som holder på å ta i mot Jesus er jo selvsagt også gjenstand for diskusjon. Det er ihvertfall ikke opp til mennesket å definere hvem som er innenfor eller utenfor).

De som er hardbarket ikke-kristne, tror at korset og det som skjedde der handlet om døden til et menneske. Mørke. Intethet. The End.

De som derimot er kristne, tror at gjerningen på korset bestod av død og liv. På noen måter likt myten om det egyptiske fabeldyret fugl Fønix som dør for så å gjenoppstå.

Det er slående hvor motsatte syn vi mennesker kan ha på denne hendelsen. Det er derfor ikke rart med hver minste lille fillediskusjon som kan oppstå, når noe så grunnleggende – etter mitt syn- ikke kan enes om blant alle. Hadde ikke Jesus egentlig vært helt fullstendig gal om døden hans var forgjeves, og ikke brakte det liv og den frelse som han påstod?

Enes kan vel de fleste om at Jesus var en bra fyr. Attpåtil et menneske med mye visdom. Men er dèt en garanti for frelse?I så fall fører også islam mennesket til evigheten.
- Red