Er Intelligent Design vitenskap?
desember 19, 2007 av kristendommen
Skrevet av Red.
I flere århundrer kjempet noen av Kristendommens talsmenn og vitenskapens talsmenn om en riktig måte å se verden på, helt til tro og vitenskap endelig ble to helt atskilte begreper (dette bildet har riktignok blitt skildret svært mer svart-hvitt av flere enn det egentlig var). Nå prøver sterke religiøse krefter i USA å nok en gang å blande begrepene, ved å angripe utviklingslæren som de hevder er ubibelsk. Også her i Norge er det noen kristne som mener at Intelligent Design (ID), er den sanne vitenskap.
Men hva er det egentlig som gjør at så godt som alle fysikere,matematikere, kjemikere, biologer, geologer, medisinere og astronomer avviser ID? Er det nødvendigvis fordi de benekter at det finnes en Gud? Eller er det ikke så enkelt?
Spør du en forsker hvilke tre grunnprinsipper vitenskapen er bygd på, vil han svare følgende:
- Observasjon: Grekerne innførte observasjonen, naturvitenskapens mest grunnleggende prinsipp. Store tenkere som Arkimedes og Ptolemaios prøvde å forklare hva som lå bak fenomenene de kunne iaktta med sansene. Kirkens ledere med sin “dogmatiske viten”, var sterkt imot dette prinsippet, noe som skulle føre til dype konflikter.
- Eksperiment: Galilei var en av de første vitenskapsmennene på 1600-tallet som gjorde eksperimenter for å studere naturen. Ved å kaste små og store kuler ut fra det skjeve tårnet i Pisa beviste han at legemer faller like raskt uavhengig av vekt og tok ved det livet av Aristoteles gamle teori.
- Offentlighet: På Galileis tid skrev vitenskapsmennene på latin, men Galilei begynte å skrive på italiensk og innførte dermed prinsippet om offentlighet i vitenskapen. I dag blir forskningsresultater offentligjort i tidsskrifter.
Historie
Om vi ser tilbake på historien, har alle disse aspektene dessverre blitt kritisert grundig av kirkens ledere, fordi vitenskapens verdensbilde ikke har samsvart med den daværende kirkens tolkning av Bibelen.
På 1600-tallet benektet kirken i Europa tanken om et uoppdaget kontinent. Med henvisning til de hellige skrifter avviste kirkefaderen Augustin rundt år 400 enhver mulighet for det. Det vage argumentet fra Augustins side skulle være at Noas sønner hadde bosatt seg på hvert sitt kontinent, Europa, Afrika og Asia, følgelig kunne det ikke være flere verdensdeler.
En av de mest velkjente ofrene for kirkens vitenskapsmotstand var Galileo Galilei, som ble tvunget til å benekte sin tro om at solen var i sentrum, og ikke jorden, slik kirken hadde trodd at den var. Galilei hadde også vært så frekk å beskrevet objekter i et teleskop, som Bibelen ikke nevner.
Det kan høres absurd ut for oss idag, men grunnen til at noen av kirkens talsmenn motarbeidet vitenskapen, var ikke nødvendigvis at vitenskapen tilsynelatende motsa det som stod i skriften, men at det man observerte ikke ble nevnt der.
Med opplysningstiden på 1700-tallet ble det et endelig skille mellom religion og vitenskap. Mange anerkjente to ulike aspekter å se verden på, - en åndelig og en observerbar. En som gikk på tro, og en som gikk viten, eller rettere sagt: søken etter viten.
Er anerkjent vitenskap bare tro?
Det er nettopp dette som har vært et argument ID-bevegelsen bruker mot den etablerte vitenskapen: “Den beviser ikke viten, men snarere tvert imot sin tro på det den kaller for viten”.
- All moderne vitenskap er basert på å formulere hypoteser og teste dem ved forsøk, skriver Jørn Madsen i Illustrert Vitenskap. Selv har ID-bevegelsen lite å vise til på det feltet. Dermed går kritikken tilbake mot dens tilhengere. Argumentet “tro om viten”, betyr i vitenskapelige øyne “hypoteser som blir testet ut, og derved godkjent eller forkastet”.
Dette vil med andre ord si at vitenskapen kan ha sterk tro på en teori lenge, som senere kan vise seg å være feil. Men dette som tilsynelatende er vitenskapens svakhet, er snarere tvert imot dens styrke. En etterfølger ikke dogmer, men en virkelighetforståelse som hele tiden utgjøres av forsøk av hypoteser. I følge fysikeren Thomas Kuhn (1922-1996), jobber forskerne innenfor såkalte paradigmer, det vil si at de forstår verden og tilrettelegger sin forskning innenfor grensen for samtidens overordnede teorier. Med tiden vil det imidlertid samles opp så mange avvikende resultater, anomalier, at en ny teori vil vinne frem fordi den har størst forklaringstyngde. En ny teori har avløst en eldre, det blir et paradigmeskifte.
Et helt grunnleggende argument for ID-bevegelsens påstand om en designer bak universet, er følgende fra teologen og filosofen William Paley: På samme måte som en kan se på en klokkes hensiktmessige konstruksjon at den er lagd av en urmaker, på samme måte kan man se på naturens kloke oppbygning at det står en guddommelig designer bak. Undertegnede mener dette er et ikke-argument i vitenskapelig sammenheng, fordi det ikke er etterprøvbart. Hvordan kan man bevise Gud? Og er dette vitenskapens rolle?.. Paleys argument er, slik jeg ser det, et filosofisk argument. Og det er verdt å tenke over. Men i forhold til vitenskapens rolle blir det vagt.
Rettsoppgjør med ID-bevegelsen
I USA i en liten skole i byen Dover i delstaten Pennsylvania, ble det vedtatt at elevene skulle få lære om et alternativ til utviklingsteorien, nemlig ID. Dette fikk 11 par foreldre til å gå til søksmål mot skolen, fordi de mente det var et forsøk på å snike religion inn i undervisningen.
20.desember 2005 falt dommen, da dommer John Jones IIIs dom, understøttet av en 139 siders domsavsigelse, konkluderte med at Intelligent Design ikke er vitenskap. I sin kjennelse viste dommer Jones blant annet til National Academy of Science som begge partene i saken aksepterte som den mest anerkjente vitenskapelige organisasjonen i landet. I kjennelsesdokumentet, anførte dommer Jones tre hovedargumenter for å avvise ID som vitenskapelig teori.
- ID bryter med den flere århundrer gamle regelen innen naturvitenskapen om å ikke vise til overnaturlige årsakssammenhenger.
- Begrepet Irreduktibel kompleksitet er et grunnleggende begrep for ID-bevegelsen. Biokjemikeren Michael Behe bruker begrepet i sin kritikk mot evolusjonsteoriens hevden om at organismer utvikler seg gradvis. Behe mener at noen funksjoner hos dyr alltid må ha vært slik, fordi evolusjonære mellomformer ikke har noen funksjon. Problemet med Behes påstand er at han trekker inn et argument han ikke kan bevise, Gud (med andre ord en hypotese som ikke kan forskes på). Derfor slår dommer Jones fast at dette argumentet ikke er vitenskapelig, men religiøst.
- Sist men ikke minst peker Jones på at IDs angrep på evolusjonsteorien hittil har blitt forkastet av hele det internasjonale vitenskapelige miljøet.
Forskningens rolle
Et av grunnprinsippene vi har vært inne på, er offentlighet. Det er viktig i møte med IDs offensiv at en imøtegår dens påstander i offentlighet, slik at mennesker ikke får et feil inntrykk av hva vitenskap egentlig går ut på.
Det kan i denne sammenheng være greit å konkludere med en del områder vitenskapen ikke kan gi svar på:
- Om vi har en sjel: Dette er et av de få områdene der filosofien og vitenskapen arbeider sammen. Dette må riktignok sies å være en gråsone, fordi en del filosofer mener at selve emnet er slik at det ikke kan granskes vitenskapelig, rett og slett fordi bevisstheten ikke kan undersøke seg selv.
- Politikk: Vitenskapen kan ikke avgjøre hvilken ideologisk retning vi skal følge. Den kan feks ikke avgjøre om vi skal satse på kullfyrte kratverk eller atomkraft, men den kan gi os kunnskap om ressurser og risiko.
- Hva fantes før Big Bang: Ved å observere galaksenes bevegelser og måle bakgrunnstrålingen kan vitenskapen regne seg bakover til big bang. Selv om det er naturlig å spørre hva som fantes før det, gir det egentlig ingen mening. Vi kan ikke vie noe om det som ligger utenfor tid og rom, og kan derfor heller ikke studere det rasjonelt.
- Finnes det en gud: Mange mennesker søker en mening med å være til, og noen finner svaret i troen på en skapt verden. Men gudsbeviser hører ikke hjemme i vitenskapen. Hvis man prøvde å utføre et forsøk, ville man alltid kunne tilbakevise et negativt resultat med å si at den allmektige gudommen ikke kan avsløres eller vil avsløres (eller en kombinasjon for den saks skyld).
Viktig er det å trekke frem vitenskapens rolle, i og med at det er så dagsaktuelt, og kanskje også dèt emnet der misforståelser lettest oppstår. Det kan nemlig neppe sies å være et enkelt diskusjonsområde. Men akkurat det faktum gjør det kanskje nettopp så viktig å få diskutert.
Edit: Innlegget har blitt redigert til en mer nyansert utgave i ettertid, som noen av dere gjerne har lagt merke til.
Kilde: Illustrert Vitenskap nr 18/2007
Engang i tiden, mente man jo at jorden var flat, og at jorden stod i sentrum i universet. Utviklingsteorien om at vi stammer fra apene ble jo også bannlyst, men alle disse tingene er jo bevist idag. Så jeg syns ikke man skal blande religion og vitenskap, det fungerer jo dårlig, som historien kan fortelle oss.
Til Joakim Knudsen: Det er en myte at kirken før i tiden mente at jorden var flat. Dette vil jeg ta opp i et senere innlegg her på bloggen. Når det gjelder menneskets slektskap til apene, tror jeg det er unøyaktig å hevde at mennesker stammer fra apene. At det er et slektskap derimot, er noe forskere er enige om. Jeg er også enig i at religion og vitenskap ikke burde blandes. Dessverre er ikke alle enig i dette.
Joakim Knudsen:
Utviklingsteorien er ikkì provad - det er og forblir ein religiøs teori.
Bibelen forkynner eintydig at jordi er rund. Det var katolikkane, ikkì dei kristne som hevda at jordi var flat.
Til Lars-Toralf Storstrand: Du skriver at utviklingsteorien er og forblir en religiøs teori. Hadde vært greit med noen begrunnelser for denne påstanden..?
Spørsmål: Er Intelligent Design vitenskap?
Svar: Nei.
Eller, vent litt, var det et retorisk spørsmål?
Kort sagt kan man si at ID ikke er vitenskap fordi det ikke kommer med noen falsifiserbare hypoteser.
“Om vi har en sjel: Dette er et av de få områdene der filosofien og vitenskapen arbeider sammen. Dette må riktignok sies å være en gråsone, fordi en del filosofer mener at selve emnet er slik at det ikke kan granskes vitenskapelig, rett og slett fordi bevisstheten ikke kan undersøke seg selv.”
Hm. Jeg vil nok ikke si det slik. Det er veldig mye vi ikke vet om bevissthet enda, men det finnes flere måter å undersøke bevisstheten på enn å la den gjøre det selv…
Ellers kan vitenskapen veldig enkelt gi deg svar på om vi har en sjel: vi har ikke det (det har blitt gjort mange eksperimenter på å se om noe forlot kroppen ved dødsøyeblikket, om man gikk ned i vekt når man utåndet, osv).
Til Nicolas: Kort sagt kan man si det ja. Det var allikevel greit å få med flere aspekter ved dette emnet. Når det gjelder sjelen..tar man utgangspunkt i at den også er en del av dette åndelige aspektet som vi ikke kan bevise, akkurat som Gud, hvordan kan man da med sikkerhet fastslå at sjelen ikke eksistererer “bare” fordi vi ikke har fått fatt på den?
Ein påstand treng ikkì grunngìvast, slik som evolusjonsteorien, helr aldri hev vorte grundgìvi, elr prova.
Red: hvis du ser på sjelen som et en gjenstand for tro, dvs at du ikke har noen beviser for det men likevel velger å tro, dreier det seg ikke lenger om vitenskap (eller fakta), men om meninger. Vitenskapen kan bare uttale seg om noe stemmer eller ikke. Tro handler om innstillingen din - og den kan ingen ta fra deg (men uten bevis kan du heller ikke påstå at sjelen finnes). Kanskje du kan forklare meg hva sjelen egentlig er? Jeg har stilt en del spørsmål uten å få svar på min egen blogg
Lars-Toralf: usikker på om jeg skjønner hva du mener, men evolusjonsteorien har (dessverre) blitt bevist mange, mange ganger. Ta en titt på mine poster om makroevolusjon eller menneskelig evolusjon, om du er klar for litt folkeopplysning
Intelligent Design er nok definitivt mer en filosofisk teori enn en naturvitenskapelig en. Dette har blant annet med muligheter for etterprøving å gjøre, som du skriver.. Men det er et veldig interessant grenseland vi befinner oss i her.
Etter det jeg har erfart, blir evolusjonsteorien i skolen og andre sammenhenger ganske enkelt presentert som sannheten. Det er litt slitsomt når alle kritiske innvendinger mot teorien blir avfeid som tullete religiøse særingbemerkninger. Samtidig innrømmer jeg gjerne at dette er noe jeg burde kunnet mer om, men jeg har lest om flere relativt oppegående vitenskapsmenn som mener at det er ganske betydelige svakheter i selve teorien. F.eks. mener jeg å ha lest at en av forutsetningene for såkalt makroevolusjon, cellemutasjoner, så godt som alltid fører til ødeleggelse av arvemateriale og ikke ny informasjon i genene.. Er dette uproblematisk for teorien..? Det er fullt mulig å tenke seg tilfeller der tap av arvemateriale kan være positivt, men dette er da vitterlig unntakene..? Det viktigste må være kunne ha en opplysende og informativ debatt. Det jeg har opplevd, er at evolusjonister ofte kan være vel så dogmatiske og selvsikre som religiøse i troen på at “deres løsning” er den rette…
Religion og vitenskap har i utgangspunktet ganske forskjellige oppgaver. Religionen forklarer hvorfor, vitenskapen hvordan…(det er litt forenklet sagt, men likevel..) Vitenskapen kan aldri verken avkrefte eller bekrefte at Gud har skapt verden, men det er heller ikke dens oppgave. Så er det noen som gjør vitenskapen nærmest til et slags livssyn, i den forstand at man dyrker troen på at mennesket kan forske seg frem til absolutt all svar, og det man ikke kan forske på, er uvirkelig…
Til Nicolas: Hvem skal undersøke folks bevissthet, hvis ikke andre bevisste mennesker, og dermed deres bevissthet..? Dessuten er vel ikke dette du sier med sjel helt relevant. Det jeg forstår med begrepet sjel, er at det er noe ikke-fysisk, på samme måte som det bibelske begrepet “ånd”. Hvis man konkluderer med at sjel ikke er noe fysisk, og altså ikke virkelig, har man misforstått, for sjelen var aldri i utgangspunktet ment å være noe man kan fysisk se eller måle… Men har man en urokkelig tro på at ingenting som man ikke kan måle med et eller annet form for apparat, faktisk ikke finnes, så blir utgangspunktet ganske vanskelig…
TRV: Du har helt rett i at nyttige mutasjoner hører til unntakene, men dette med makroevolusjon er betydelig mindre mystisk og umulig enn kritikerne vil ha det til. Jeg har til gode å høre eller lese noe kritisk om makroevolusjon fra noen som faktisk har forstått teorien (og jeg har diskutert dette med amerikanere som har gitt ut bøker om ID).
Ang. bevissthet: først og fremst er det ikke annet enn synsing som utleder påstanden om at bevissthet ikke kan undersøke bevissthet. Og jeg tror faktisk at vi kan lære mye om bevisstheten, selv om den bevisste opplevelsen vi har av vår egen bevissthet bare er av begrenset verdi når det gjelder å lære mer enn vi vet i dag (unnlater elegant å definere bevissthet her, for dette er et alt for stort emne til spore av på i et kommentarfelt :))
Angående sjelen, så mener ikke jeg at det er uvirkelig bare fordi den ikke er fysisk. Men dersom jeg ikke har god grunn til å tro noe er ekte, så tror jeg ikke det er ekte. Det gjelder julenissen, spaghettimonsteret og sjelen
Og de som ønsker å tro på sjelen må gjerne gjøre det, men da må de også akseptere at dette er noe de tror og ikke noe de kan hevde å vite. Så langt vi vet, finnes det ingen sjel. Halmstrået er selvsagt at vitenskapen har tatt feil før og kan ta feil igjen 
Til Lars-Toralf: Jeg ser fortsatt ikke at du har kommet med noen konkrete begrunnelser for hva som skulle tilsi at evolusjonsteorien er feil. Per dags dato er det ingen teori som veier sterkere på vitenskapens vektskål, anerkjent av de fleste forskere..og det burde gjerne være et hint?
Til Nicolas: Det er klart at det er snakk om tro, ikke viten, når man hevder at mennesket har sjel. Du sier vitenskapen ikke har funnet noe som kan antyde at vi har en sjel, men som jeg skrev lenger oppe (og dette er noe jeg tror selv på, det er faktisk en forutsetning for mitt syn på vitenskap kontra tro): “Vi kan ikke vite noe om det som ligger utenfor tid og rom, og kan derfor heller ikke studere det rasjonelt.”
Til T.R-V: Det er helt klart at enkelte forskere, som f.eks ,Richard Dawkins, (mis)bruker evolusjonsteorien til å begrunne ateistiske holdninger. Dawkins har som kjent gitt ut boken “Gud - en vrangforestilling”, der han hevder at vitenskapen taler til hans fordel. Oskar Skarsaune har kritisert boken i et innlegg i Vårt Land, en artikkel undertegnede forøvrig anbefaler: http://www.vl.no/kultur/anmeldelser/boker/article2833627.ece
Evolusjonsteorien kan gjerne ha hull, men spørsmålet en må stille seg er om en har teorier som er levedyktige nok som alternativ. Forutsetningen må da være at slike alternativer følger vitenskapens premisser. Kort sagt må de inneholde falsifiserbare hypoteser, som Nicolas skrev. Å blande inn argumententer om årsakssammenhenger utenfor tid og rom, som det da ikke finnes bevis for, faller på sin egen urimelighet. Da blir det religion eller filosofi. Ikke vitenskap.
Mennesker stammer fra apene, det er forskere enige om. Vi deler 99,98% av genene våre med enkelte av dem. Men som jeg sa tidligere, religion og vitenskap burde skilles og ikke bli “smittet” av hverandre.
Så lenge religionen ikke kommer med testbare påstander, blandes de ikke. Da handler det om tro. Så snart religionen kommer med påstander om virkeligheten, er den testbar. Da må den respektere at vitenskapen kan forandre “virkeligheten”, slik at trosspranget blir større.
Eksempelvis: i dag tror mange kristne på en sjel, og dette er en påstand om verden. Dersom vitenskapen klarer å vise at det faktisk ikke finnes noen “sjel”, må religionen bøye av (vi kan ikke alt om hjernen, men dersom religiøse ble presset til å definere sjelen litt klarere, vil den for mange forsvinne helt).
PS: hvordan måler du likhet når du kommer frem til 99,98%.
Til Joakim Knudsen: Du tar nok feil angående apene, som jeg skrev i forrige kommentar til deg. Her er du ikke på linje med vitenskapen. En biolog vil svare deg at vi ikke stammer fra noen av dagens apearter. Det er imidlertid viktig å nevne at “aper” er et tvetydig begrep. I normalordforrådet betyr aper “alle dagens primater unntatt oss mennesker”. I denne betydningen stammer vi ikke fra apene, men vitenskapen sier vi har felles aner med dem, som du selv er inne på. I en mer systematisk betydning, betyr aper det samme som primater - og da gir begrepet ingen mening hvis vi ikke inkluderer oss selv i det. I denne betydniingen er vi aper - og da blir det også meningsløst å si at vi stammer fra dem.
ID er provoserende kvasi-vitenskapelig utslipp av religiøst støy. Kokt sammen av ‘forskere’ som har sett seg forbigått i samtlige intellektuelle arenaer. Alt de sitter igjen med er troen. Hill Darwin!
Disse oppslagene i Illustrert vitenskap er av de mer pussige jeg har lest. Ser vi bort fra det de skriver om ID (jeg er enig i at det vitenskapelige ved ID er høyst diskutablelt, og ikke bare ut fra at vitenskap er (og bør stort sett være) metodologisk naturalisme), er det mye pussige påstander.
En av de mest avslørende for IV’s mangel på historiekunnskap er at “Mange av vitenskapens talsmenn ble brent på bålet av inkvisisjonen”.
Dermed er spørsmålet naturlig. Kan vi få navn på en 10-20 slike, siden det er så mange? Eventuelt 1-2?
Jeg skal selvsagt spørre IV om det samme
Dette føyer seg ellers inn i rekken av uttalelser, som de som jeg omtaler på http://dekodet.blogspot.com/2007/09/repetisjonsvelse-med-bomskudd.html
Ikke vanskelig å finne slik.
Til Bjørn Are: Det kan godt hende, som du sier, at Illustrert Vitenskap tar feil på akkurat dette med at motstandere ble brent, men de ble i hvertfall motarbeidet på flere måter av kirkens talsmenn som hengte seg for mye opp i dogmer, og hadde vanskelig for å se de prinsipielle forskjellene på vitenskap og religion. Vitenskap føltes da i det minste som en (unødvendig) trussel for dem. Ellers er det jo godt at du kritiserer IV om de noen ganger tar munnen for full. Man kan selvsagt ikke tro på absolutt alt som som blir skrevet i et populærvitenskapelig magasin. Da kan det gjerne også noen ganger komme inn litt svake teorier. Imidlertid vil jeg rose Illustrert Vitenskap for å ta opp et så vanskelig emne som religion vs vitenskap faktisk er. Det er viktig at folk ser (spesielt kristne) hva ID egentlig går ut på. Det er godt vi er enige i synet på ID.
Jeg er enig i at dette er et vanskelig emne, men jeg har en mistanke om at grunnen også kan være motsatt av hva det ser ut til at du ser for deg.
Det er rett og slett slik at dette er et område med uvanlig mange myter. En rammefortelling om en slik iboende konflikt vokste frem fra slutten av 1700-tallet og ble forsterket gjennom 1800-tallet som en del av det såkalt moderne prosjekt (det toppet seg i to bøker på slutten av århindret). Jeg har sett ganske nøye på dette (bl.a. skrevet et par kapitler i en bok om “Tro og vitenskap” som kom ut i fjor (redigert av Espen Utaker), og finner at det verken stemmer at mange “motstandere ble brent” eller at mange “ble i hvertfall motarbeidet på flere måter av kirkens talsmenn”.
Siden du tydeligvis ikke kan nevne så mange (eller noen) som ble brent, er jeg dermed spent på om du kan nevne en 10-20 eksempler på slike klare motarbeidelser. Det burde være enkelt hvis dette er så opplagt.
Selvsagt er det viktig å se de prinsipielle forskjellene på vitenskap og religion, men det er ikke dermed gitt at vitenskap er, eller så ofte føles som, “en (unødvendig) trussel for dem”.
En utfordring her er å unngå å tilbakeprojisere dagens spenninger av type ID, til en helt generell konflikt til alle tider.
Til Bjørn Are: Du utfordrer meg til å komme med eksempler på vitenskapsfolk som ble brent på bålet. Hva med Giordano Bruno? (http://www.europas-historie.net/copernicusd.htm)
Når jeg da har nevnt han så er jeg mektig forundret over at jeg ikke fant andre eksempler…og når du nevner det, så har jeg den boken og har lest artikkelen din. Dessverre er det litt for lenge siden, slik at jeg ser i ettertid at jeg gjerne kunne ha ordgitt meg på en ganske annen måte i innlegget. Det ble, som du sier selv, litt for mye polariseringsfokus i innlegget. Og det er virkelig viktig det du skriver om.
Om du ønsker å skrive om dette emnet (eller for den saks skyld andre ting) på denne siden, så er du selvsagt svært velkommen til det.
Takk for det!
Mulig jeg skriver noe etterhvert, men litt travel nå i romjula
Ellers er det flott å se at du ikke fant flere eksempler (og/eller gikk på historiene om ev. andre - det finnes noen)! Og at du faktisk har boken som jeg bidro i.
Når det gjelder Bruno er han ikke unntaket som bekrefter regelen, men rett og slett, som linken du viser til sier, en “italiensk mystiker som ble brent på bålet”.
I boka som du har (og som jeg også behandlet i en lengre artikkel tidsskriftet Humanist) viser jeg til at Bruno var en okkultist som ble henrettet for dels akkurat det (som ikke var noen innertier under Motrefromasjonen) og dels muligens for spionasje (han ville muligens blitt henrettet også i vårt land, ihvertfall inntil ganske nylig). Det finnes dessverre lite kilder til hva som egentlig var anklageounktene, men Bruno hadde i en årrekke gjort seg upopulær over mye av Europa for krasse påstander og polemikk (ref. Yates biografi). Og lå unde rsterk mistanke for spionasje.
Han synes i det hele tatt å være en ganske så innbitt mystiker som i motsetning til Galilei og Copernikus ikke engang behersket den matematikken som var nødvendig for å forstå det nye verdensbildet.
Mulig jeg skriver mer om dette etterhvert. Om ikke annet for å forøske å være en viss motvekt til den type lettere fordomsfull populærvitenskap som Illustrert Vitenskap av og til bedriver.
Og muligens også for å rette opp noen trykkfeil
Til Bjørn Are: Flere kilder på nettet virker å antyde at Bruno ble brent på bålet fordi han angivelig var vitenskapsmann.
Ta f.eks:
http://home.c2i.net/pnordstrand/verdsbilete/bruno.htm
http://www.nrk.no/kanal/nrk_gull/1.1425041
Attpåtil forskning.no hevder dette:
“Giordano Bruno ofret livet for å stå fast ved sin oppfatning, fordi han visste at han i motsatt tilfelle ville miste både sin personlige integritet, og sin troverdighet som forsker.”
http://www.forskning.no/Artikler/2006/oktober/1159776915.74
Wikipedia derimot avslår at dette skal ha vært et motiv (nåvel, i det minste det hovedsakelige motivet, som de skriver):
“Giordano Bruno (født 1548, henrettet 17. februar 1600) var en vitenskapelig, religiøs og filosofisk tenker i renessansen som ble dømt og henrettet for sine synspunkter. Han er kjent som en som støttet det heliosentriske verdensbilde. Likevel var anklagene mot ham hovedsakelig grunnet i hans religiøse og filosofiske synspunkter.”
Du skriver: “Og muligens også for å rette opp noen trykkfeil;-)”
Hehe, sånn kan det gå. Har selvsagt forståelse for at romjulen er en travel tid. Denne ferske nettsiden her vil nok få fin drahjelp av deg om du også bidrar. (temaet vitenskap og religion ser det ut som om ganske mange interesserer seg for forresten). Men uansett så er det jo også kjekt med kommentarer fra deg og andre her. Dette skal jo være en møteplass, et slags forum. Eller på “godt” norsk: en blogg.
Nettopp
Ellers er nettopp denne type oppslag på nettsider (inkludert forskning.no) noe av det som jeg tar opp i boka nevnt over. Wikipedia har jo også sine sider, men henviser ofte (som her) i det minste til kilder og skriver mer utførlig.
Fellers for disse kortere oppslagene er imidlertid at de i liten grad baserer seg på kilder (oppgir få eller ingen), men i stor grad på moderne myter som florerer om dette.
Bruno-saken er en av de mest iherdige av disse mytene. Man fremstiller ham som en modig forsker og talsmann for Copernicus, når han i realiteteten var en stabeis av en mystiker (som la seg ut med mange over store deler av Europa) som hardt polemiserte mot samtidens naturvitere (”matematikerne”, selv om han likte Copernikus sin modeell, ikke minst fordi den passet med hans egne okkulte visjoner) og ikke synes å ha forstått Copernikus sin avanserte matematikk/geometri.